Verdidebatt

Lek-basert læring er ikke feilslått

Leken må ikke kun være «barnas verden». En tilrettelagt lek med innlagte læringsmål er like mye barnas egen lek som den helt frie.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sissel Rimehaug Weydahl

Tidligere spesialpedagog

Det er flott at boka Eldst i barnehagen og yngst i skolen av Thoresen og Aukland kommer ut nå. Den nye læreplanen for grunnskolen vektlegger at leken skal få plass i skolen første skoleår. Hensikten med boka er god, å skape en sammenheng og et felles kunnskapsgrunnlag i utdanningen av lærere, SFO og barnehagelærere. En forutsetning for at leken kan få plass i skolen, er at de to utdanningene har en felles forståelse av hva lek er og hvordan legge tilrette for lek.

LES OGSÅ: – Det er skolen som må bli barneklar, ikke barna som må bli skoleklare

Lek-basert læring ikke feilslått

I boka Første skoleår som Ellinor Hareide og jeg ga ut i 2006, viser vi hvordan forskjellen i synet på lek preger måten den blir brukt, eller ikke brukt, i skolen. Kunnskapen om lek hjelper læreren til å kunne se på leken som en stor motivasjonskilde for læring og for utvikling.

Barn lærer gjennom lek, uansett hvordan de leker. Språk-, kommunikasjon-, sosial- og kognitiv utvikling avhenger av at barnet leker. Men jeg er uenig i teorien til forfatterne at lekbasert læring er feilslått og at leken kun må være «barnas verden». En tilrettelagt lek med innlagte læringsmål er like mye barnas egen lek som den helt frie.

La meg ta et eksempel: Læringsmålet er å kunne uttrykke seg skriftlig. Målet står i læreplanen og er i lærerens hode. Læreren legger opp til en lek med diverse rekvisitter, deriblant blyanter og papir eller iPad som barna kan bruke fritt. Temaet kan være «legekontor». Barna leker fritt innenfor denne rammen og vil helt sikkert komme til å bruke skriving som en del av leken ut fra sitt eget utviklingsnivå. Barna bestemmer selv hvordan og til hva de vil bruke skriveredskapene. Men hvis læreren forteller barna at de må skrive, at det er målet, så er det ikke lek lenger.

Skolens begrensninger

Rollelek eller «liksomlek» er barnas favorittlek i 4-6-årsalderen. I boka Første skoleår viser vi til forskning på rollelek og hvordan denne leken forbereder barnet til å mestre lesing og skriving. Slik kunnskap er viktig å ha for å legge tilrette for lek i skolen.

De praktiske hindringene i skolen setter absolutt begrensninger for å gi leken plass. Det trengs flere rom til disposisjon for å gi plass til mindre grupper av barn. Barn leker aldri med en hel klasse med mindre leken er veldig strengt styrt av lærer. For å kunne dele klassen i grupper med inntil fem barn i hver gruppe, må det være nok voksne tilgjengelig.

I dag skal det være to lærere i hver klasse første skoleår. Det er bra, men er i underkant av hva som er behovet. Da seksåringene gikk i barnehagen var det tre voksne på 18 barn. Barn trenger veiledning i leken for å løse konflikter, og forsiktige barn trenger en trygg voksen for å lære gode strategier for å bli med i leken. Jeg håper boka vil hjelpe lærerutdanningen til å se på leken som den viktigste lærings- og utviklingsagendaen for barna.

LES MER:

Lærerne delt om skjermbruk i lunsjen

Steinar Larssen: «Norsk skole lønner lærerne for lavt og er preget av elendige arbeidsforhold»

Flanellografen er ikkje død: Vi kjøpte den dyraste. Barna elskar å bli tatt med i forteljingane

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt