Joel Ystebø (18)
Elev og ungdomspolitiker i KrF
Med en fødselsrate på 1,53 per kvinne i 2019 har det de siste årene blitt slått alarm når det kommer til befolkningsveksten og velferdsstatens bærekraft.
Vi må rett og slett få flere barn og få barn tidligere. En av grunnene til synkende fødselstall når vi ser bak statistikken, er det at vi får barn senere i livet enn tidligere generasjoner.
Da må det gjøres politiske grep for å legge til rette for at flere får barn, og at man har mulighet til å få barn også før man er etablert med hus, jobb og stasjonsvogn.
Sterkt press om å leve A4-liv
Dagens unge er en frihetssøkende generasjon. Det er sikkert både på godt og vondt, men det betyr blant annet at valgfrihet blir viktig når vi skal legge fremtidens politikk.
I dag blir presset stadig sterkere for å leve et A4-liv, hvor barnet fortest mulig skal inn under det offentliges omsorg gjennom barnehage. Det vil funke for noen, men ikke for alle. Vi kommer aldri til å se en økning i fødselstallene, om ikke vi legger til rette for fleksibilitet. Da er det trist at kanskje det viktigste verktøyet for å sikre dette, nemlig kontantstøtten, trues.
LES OGSÅ: Ny handlingsplan mot abort: – Vi må snakke om sex og prevensjon, konkret og ærlig
Arbeidslivet må tilpasse seg familiene
Men ikke bare må man ha en politikk for de som velger å være ekstra lenge hjemme med barnet. Vi er også nødt til å sikre at de som ønsker det, skal kunne kombinere jobb med småbarnsliv. Da er det ofte de små praktiske tingene, som man enkelt kan løse, som kan ha stor verdi. Det kan være økt bruk av hjemmekontor og fleksible arbeidstider.
Erfaring med å kombinere familieliv og arbeidsliv må bli sett på som en positiv kvalifikasjon om man vurderes til eventuelle lederstillinger. Vi må bort fra tankegangen om at familier skal tilpasse seg arbeidslivet. Arbeidslivet må også tilpasse seg familiene.
Studentforeldre
For at flere skal ønske å få barn tidligere, er de ordningene som treffer studenter særdeles viktige. Det er et paradoks at er du student, så har du krav på mye mindre enn om du har en fast jobb, mens det bidraget du gir til samfunnet gjennom å føde et barn er like stort. Derfor er vi helt nødt til å se en økning i engangsstønaden.
Man bør også se nærmere på andre ordninger som kan gjøre det lettere for studenter å få barn. Det bør være et mål at de ordningene studenter får, på sikt blir mer lik de ordningene de med full jobb har. Hvorfor skulle det ikke lønne seg for en student å få barn?
Å få barn har en egenverdi
I fremtiden kan vi bli nødt til å kutte i velferdsordningene, som for eksempel sykelønn. Men for småbarnsfamilier uten opptjent rettighet til full svangerskapspermisjon, bør man gå i motsatt retning og forbedre ordningene.
Det er selvfølgelig ikke av hensyn til velferdsstatens bærekraft at det norske folk vil eller bør få flere barn. Vi vil ha barn fordi hvert menneske som kommer til verden har uendelig egenverdi.
Det har også den gode bieffekt at vi får en bedre balanse mellom unge og gamle i befolkningen, som gjør at samfunnsmaskineriet går rundt på en god måte. Derfor bør vi politikere bidra til å skape en kultur hvor det å få barn er attraktivt.
LES OGSÅ: Berit Aalborg: «Abort-politikk med effekt»
Vi trenger en kulturendring
I dag er idealet for mange at man skal leve fritt og uten forpliktelser til man blir 30. Da skal man reise og «oppleve ting». Da må vi samtidig fremsnakke opplevelsen det er å være unge foreldre. Og hvilke muligheter det gir senere i livet.
Vi må finne litt tilbake til den kulturen min besteforeldregenerasjon hadde, hvor det å få barn og stifte familie var det gjeveste du kunne oppnå, og hvor man tenkte at man tar imot de barna man får. Da vil vi kunne se en negativ trend snu.
Det er mange som kunne tenke seg å få barn tidligere i livet, dersom det lå bedre til rette for det, og dersom dette hadde større anseelse. Å få barn tidlig må bli lettere, mer populært og ikke minst mer lønnsomt. Det er bra for Norge.
---
Fakta:
---