Splittelse vil skape sår som tar lang tid å lege

Jon Vestøl

Hovedstyrets leder

Terje Aadne

Generalsekretær

Det Norske Baptistsamfunn kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av Baptistsamfunnet som Magnar Mæland fremsatte i Vårt Land lørdag 4. juli. Det store flertallet av Baptistsamfunnets medlemmer er moderat konservative, og beskrivelsen av at Baptistsamfunnets ledelse nå trekker kirkesamfunnet i en liberal retning, er etter vår mening slett ikke tilfellet. Hovedstyret har vært så tydelige som mulig både i forkant av landsmøtet i 2019 og på høsten og vinteren etter landsmøtet.

Vi kan forsikre Mæland at hovedstyret tar uroen i Baptistsamfunnet på alvor. Hovedstyret har tro på dialogen og at de ulike grupperingene som finnes innen Baptistsamfunnet har evne til å finne fram til både felles og samlende løsninger.

• LES OGSÅ: Valgte lesbisk kvinne til menighetsrådet – nå vil baptistene unngå ekslusjonssak

Tiltak fra hovedstyret

Allerede våren 2019, under Magnar Mæland sin ledelse, spurte hovedstyret og administrasjonen om menighetenes råd om hvordan vi som kirkesamfunn burde håndtere den oppståtte situasjonen om samlivsetikk og lederskap i en av våre menigheter. På tross av bekymring og uro oppfattet likevel hovedstyret at baptistene i Norge ønsket å fortsette en dialog med Bærum baptistmenighet, heller enn å reise eksklusjonssak i 2019.

Etter landsmøtet i fjor har hovedstyret arbeidet ut fra vedtakene i landsmøtet. Vi har stadfestet Baptistsamfunnets syn på tidligere vedtak gjort av hovedstyret i 1995 og landsmøtet i 2000 angående likekjønnet samlevende og lederskap og presisert at uttalelsen fra landsmøtet i 2000 fortsatt gjelder som Baptistsamfunnets syn i dette spørsmålet. Vi har tatt initiativ til og gjennomført regionale samtaler og møter om kjerneteologi og ‐praksis for baptister, samlinger som fikk sin oppsummering på lederkonferansen i mars 2020.

Videre har vi engasjert ekstern kompetanse for å sikre at alle parter har en nøytral samtalepartner med dialog- og meklingskompetanse og etablert en komité for å arbeide med baptistisk identitet og kirkeordning basert på vedtak i landsmøtet. Vi har også satt sammen Tenketanken til å jobbe videre med forståelsen av teologien, og også være en direkte ressurs for komiteen som arbeider med identitet og kirkeordning. Tenketanken har hatt sin første samling og dette arbeidet vil fortsette gjennom sommeren og høsten.

Til slutt har vi utfordret Bærum baptistmenighet om en selvpålagt suspensjon til arbeidet med baptistisk identitet er fullført. En utfordring menigheten har fulgt opp med et enstemmig vedtak i menighetsmøtet.

Tillit til ledelsen

Derfor er det direkte misvisende når Mæland sier at «…istedenfor å ekskludere menigheten valgte hovedstyret å legge seg på en dialoglinje…». Hovedstyret har forholdt seg lojalt til landsmøtevedtakene og har heller ingen selvstendig posisjon til å gjennomføre en eksklusjon. Det vet Mæland godt. Vi ser det derfor slik at Mælands kritikk av styret faller på sin egen urimelighet.

Hovedstyret i Baptistsamfunnet reflekterer bredden av kirkesamfunnet. Jon Vestøl har, etter å ha tatt over vervet som hovedstyreleder når Magnar Mæland midt i sin periode trakk seg, opptrådt fullt ut lojalt mot Baptistsamfunnets vedtak og et samlet hovedstyres arbeid for å skape ro i kirkesamfunnet.

Vi mener derfor det er en urimelig påstand fra Mæland når han peker på Jon Vestøl sin forståelse av samlivsetikk og tidligere handlinger. Landsmøtets valg av leder og styre vil gi tillitsvotum til de som skal lede hovedstyret inn i de neste viktige årene for Det Norske Baptistsamfunn.

• LES OGSÅ: I hennes kirke har én av tre innvandrerbakgrunn

Sjokkert

Det er ikke fornuftig å sammenligne vår situasjon med baptistene i Sverige. Historisk har det vært deling blant svenske baptister langt tilbake, og baptistene i Sverige er i dag heller et resultat av flere sammenslåinger.

Baptistsamfunnet i Norge har et veldig godt forhold til baptister i Sverige, benytter deres ledere og lærerkrefter på våre lederkonferanser og på vår høyskole for ledelse og teologi. Det blir derfor et fortegnet bilde av Baptistsamfunnet å gi et annet inntrykk.

Vi er derfor sjokkert over at Mæland trekker fram en kirkesplittelse blant baptistene i Sverige, som pågikk i ulike fasetter i perioden fra cirka 1890 til 1935, som et argument for at det er riktig å splitte opp Baptistsamfunnet i Norge fordi en har ulike syn, spesielt i samlivsetikken.

Slik vi vurderer situasjonen i Norge nå vil mange av våre menigheter stilles overfor store lojalitetskonflikter dersom kirkesamfunnet splittes opp. Konflikter som vil rive og slite innad i mange menigheter og kanskje føre til lokale splittelser. Det vil skape sår som det vil ta lang tid å lege. At Baptistsamfunnet i Norge skal splittes opp i to mindre enheter, med dette som bakgrunn, kan vi ikke se tjener Guds rikes sak.

Robust kirkesamfunn

Vi erkjenner at det for tiden er utfordrende med ulike oppfatninger og forståelse, men det er vanskelig å se at det er bedre å splitte opp kirkesamfunnet enn å jobbe oss gjennom utfordringene, slik at vi finner løsninger som er samlende og samtidig sikrer oss en sterkere og tryggere organisasjon.

Baptistene i Norge står midt i et viktig arbeid for å forankre vår identitet, teologi og praksis. Vi ønsker at kirkesamfunnet skal være et misjonalt, Kristussentrert kirkesamfunn, med en trygg forankring i identitet, teologi og praksis.

Vårt mål er at alle prosessene skal lede fram til et robust kirkesamfunn som er i stand til å takle krevende spørsmål og veivalg og ber baptistmenighetene i Norge om å stå samlet og delta konstruktivt i arbeidet med vårt kirkesamfunns identitet og egenforståelse.

Vi er fremdeles i dialog med Veien videre og har et håp om at Baptistsamfunnet kan gå styrket inn i fremtiden.

LES MER:

[ Regjeringen med kollektiv oppreisning til rom. Nå får de et eget kultursenter ]

[ Styreleder i Brunstad Christian Church: «Vi risikerer å bli misforstått, stigmatisert og diskriminert» ]

[ Overrabiner i Norge: Jeg er sionist, men imot annekteringen ]

---

Fakta:

---