Radikal identitetsteori i toleransens navn

Annie Karoline Olafsrud

Lektor

Ja, vi elsker mangfoldet, og ja, vi støtter at alle skal ha retten til å elske den de vil og til å være den de er! Regnbueflaggene heises overalt denne måneden for å signalisere at vi gjør nettopp det. Foreningen FRI står i bresjen for feiringen og roper ut et budskap om kjærlighet, frihet og toleranse. Tankegodset denne politiske interesseorganisasjonen står for, når det gjelder seksualitet og kjønn derimot, er langt mer radikalt enn folk flest tror. Og nå er denne ideologien i økende grad på vei inn i skolen. Når skal noen si «stopp en halv!»?

Flytende kjønn?

«Vi lever tross alt i 2019. Alle vet at kjønn er flytende.» Denne setningen forekom i teksten til en av elevene mine. «Det å mene at det finnes bare to kjønn, blir på en måte som å mene at jorda er flat,» svarte en av fagpersonene tilknyttet statens offentlige informasjonskanal til ungdom, Ung.no, til en 15 år gammel gutt forrige vinter. Ordlyden i dette svaret ble riktignok endret i etterkant, ettersom det mottok sterk kritikk. Begge disse utsagnene treffer nerven i fortellingen som i økende grad blir fortalt og godtatt i samfunnet vårt, nemlig at kjønn er flytende og at det finnes et mangfold av kjønn. Det er blitt en selvfølgelighet. Men når ble det egentlig det?

LES OGSÅ: Homobevegelsen 70 år: «Gjort også mitt liv lettere og åpnere», skriver kirkerådsleder på Facebook

Innpass i skolen

Undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold forekommer allerede i barnehager og på skoler, blant annet gjennom opplæringsopplegg med utgangspunkt i fagavdelingen Rosa kompetanse og skoletiltaket Restart – initiativ i regi av henholdsvis Foreningen FRI og Skeiv Ungdom.

Flere politiske parti har uttrykt et ønske om at informasjon om disse temaene i større grad må bli en del av undervisningen. Foreningen FRI, en interesseorganisasjon bestående av 3000 medlemmer, og Skeiv Ungdom har altså mandat til å bidra til å definere hva barn og unge skal lære når det gjelder komplekse temaer som kjønns- og seksualitetsmangfold. Tre foreldre med tre ulike kjønn som alle skal ha juridisk foreldrerett – ja visst! Kjønn er en følelse og ikke biologi – ja visst! Kjønnskorrigerende behandling bør gjøres lettere tilgjengelig – ja visst! Jeg spør som lege Usman Rana gjør i sin spalte i Vårt Land 7. februar: Er FRI og Skeiv Ungdom kilder til vitenskapelig og medisinsk forsvarlig kunnskap for barn og unge?

Kamuflert ideologi

For meg ser det ut til at sentrale sider ved ideologien om kjønns- og seksualitetsmangfold som i økende grad vokser fram, kamufleres i forholdsvis ukontroversielle tanker som at en skal være den en er – og det med stolthet, at ingen andre enn en selv skal ha noe å si når det gjelder hvem en er og hvem en skal elske, og at en skal godta og løfte fram mangfoldet i befolkningen. Klart barn og unge ønsker dette! Det gjør jo jeg også.

Men betyr det derfor at en skal godta en kjønnsteori som langt ifra alltid er medisinsk eller vitenskapelig fundert? At barn og unge skal oppmuntres til kjønnskorrigerende behandling, en praksis hvis konsekvenser er svært uvisse og som noen forskere og fagpersoner er svært kritiske til? Skal vi derfor godta polygami og delt juridisk foreldrerett mellom partene – fordi relasjonene er basert på kjærlighet? For meg er ikke det en selvfølgelighet.

Dette er noe av det Foreningen FRI jobber for, og disse punktene inngår også i den ideologien som kan knyttes til regnbueflagget, i tillegg til «elsk den du vil» og «vær den du er».

LES OGSÅ: Espen Ottosen: Seksuell legning er blitt et identitetsspørsmål

Ensidig tankegods

Jeg stiller meg fullt og helt bak FRIs ønske om å forebygge diskriminering basert på menneskers kjønnsuttrykk og seksualitet. Det at jeg er skeptisk til FRIs tankegods, betyr overhodet ikke at jeg er intolerant overfor personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller at jeg er motstander av likeverd og mangfold. Jeg utelukker heller ikke at kjønn kan være mer komplekst enn det tradisjonelt har vært framstilt som.

Det er derimot det subjektive og ideologisk ensidige i tankegodset til FRI, samt det spesielle mandatet denne interesseorganisasjonen har fått til å representere storsamfunnets stemme, gjennom å undervise i skoler og barnehager, jeg er skeptisk til. Og i lys av Pride-feiringen er det svært problematisk at organisasjonens ideologi blir forbundet med et budskap om å ha retten til å elske hvem en vil og være den en er. For det er rett og slett bare en liten del av det.

Informasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold kan absolutt bidra til å forebygge fordommer og diskriminering. Men dersom det skal gjøres endringer i hva barn og unge skal lære om disse temaene, må fagstoffet gjøres mindre subjektivt, ensidig og blottet for alternative synspunkter enn det Foreningen FRIs ideologi er. Jeg avslutter med Ranas egen avsluttende kommentar: «Skoler, barnehager og offentlige rådgivningsnettsteder for barn og unge bør ikke bli arenaer for ideologisert og radikal identitetsteori. Selv ikke i individualismens eller liberalismens navn er dette innenfor.»

LES MER:

[ Her arrangerer kirka regnbuemesse under Pride: – Vil gjøre kirkerommet åpnere ]

[ DEBATT: «Alle må ikke gå i pride-tog. Og alle må ikke gå til gudstjeneste.» ]