KrF og Grunnloven
Ifølge 17. mai-grunnloven av 1814 har ufødte samme rettsvern som innfødte.
I et forslag før siste stortingsmøte før sommeren foreslår KrF at § 93 i Kongeriket Norges Grunnlov endres med følgende tilleggsbestemmelse: «Menneskeverdet skal være ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.»
Hvis KrF leser 17. mai-grunnloven fra 1814 i lys av dens opprinnelige ånd og prinsipper, vil de oppdage at bestemmelsen er ivaretatt allerede. Nærmere bestemt i nåværende § 6 – opprinnelig § 5 – andre setning: «Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden.» Bestemmelsen fastslår at ethvert unnfanget individ har krav på å bli oppfattet som et arveberettiget og dermed fritt og selvstendig rettssubjekt i og av kongeriket.
Ifølge Grunnloven har ufødte altså samme rettsvern som innfødte. At bestemmelsen ikke kun gjelder Kongen og hans familie, følger av at i regjeringens møter med Kongen i statsråd, er Hans Majestet hver enkelt innfødt og ufødt sin personlige stedfortreder, jf. solidaritetsprinsippet – en for alle, alle for en – og Grunnlovens bærende prinsipp, og uttrykket.
