Enheten og splittelsen

Alf Gjøsund, religionsredaktør i Vårt Land

Alt tyder på at Erhard Hermansen har rett når han påpeker at det økumeniske samarbeidet i Norges Kristne Råd er godt og konstruktivt. Han skriver dette i en respons påom vigslingen av Den norske kirkes nye preses, Olav Fykse Tveit.

Jeg er glad for det stadig tydeligere lederskapet Norges Kristne Råd (NKR) tar i den norske kristenheten. Dette er med på å motvirke splittelsen og viser at samarbeid er en langt mer fruktbar måte å møte felles utfordringer på, enn splittelse. Jeg er også glad for at kirkesamfunnene anerkjenner hverandre i den grad de gjør det.

Selvsagt er det samtidig splittelse mellom de samme kirkesamfunnene, noen av dem anerkjenner ikke en gang hverandres nattverdsbord. Men Norges Kristne Råd er per definisjon «en arena for å bygge gjensidig forståelse og respekt», dermed uttrykkes splittelsen på andre arenaer.

Det er bare å åpne avisen Dagen, snakke med en pastor eller prest på en av fløyene, besøke Kirkemøtet, eller lese et av hovedorganene til en frikirke eller misjonsorganisasjon. Splittelsen følger ikke kirkesamfunnenes grenser, men går langs andre linjer. Det er ikke bare beskyldninger om vranglære som sitter løst, følelsen av manglende respekt fløyene imellom er også et hyppig tema.

Jeg har respekt for at Erhard Hermansen i tråd med NKRs oppdrag velger å vektlegge alle eksempler på enhet. Det kan selvsagt ikke en avis gjøre. Ikke fordi «polarisering og splittelse er mer spennende for pressen», men fordi vårt oppdrag er å vise fram reelle utfordringer.

LES MER AV ALF GJØSUND:

[ Når biskopene først skulle ta innersvingen på Kirkerådet gjorde de det på en uangripelig måte ]

[ Dette er konfliktene som vil prege Kirke-Norge det neste tiåret ]

[ Det går et tydelig skille gjennom ­kirken. Det skiller liberale fra ­hverandre. Og det går tvers gjennom den konservative leiren ]