Et rasistisk virus?

Solveig Moldrheim, PhD kandidat i historiedidaktikk ved UIB og seniorrådgiver, Raftostiftelsen

Elisabeth Harnes, Spesialkonsulent og koordinator for arbeidet med radikalisering og voldelig Ekstremisme, RVTS Vest

Det er sagt at koronaviruset er et fargeblindt vesen. Som mikroorganisme ser det nok ikke hudfarge, etnisitet eller religion, men zoomer vi linsen ut utfolder det seg et skremmende landskap.

Spørsmålet er: bruker vi bildet pandemien viser oss til å erkjenne rasistiske strukturer eller vil den forsterke nasjonalistiske strømninger, konspirasjonsteorier, hatytringer og hverdagsrasisme? Hvilke fortellinger skaper vi som samfunn ut av krisen vi nå står i?

Viruset tydeliggjør forskjeller

FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har manet til global våpenhvile og fokus på den virkelige kampen i våre liv. Vi må spille sammen på tvers av ulikheter. Det er ingen tvil om at koronapandemien rammer oss ulikt, mens noen av oss skal leve, skal noen av oss dø. Til tross for at viruset kan berøre fattig som rik, synliggjør viruset de underliggende samfunnsstrukturene.

I Brasil kaller man viruset for «rikmannsviruset». Historien om hushjelpen som ble smittet av en kvinne som kom hjem fra Italia-ferie har fått mye oppmerksomhet. Syk av korona ble hun sendt hjem til favelaen og døde. I townshipene i Sør-Afrika, slummene i Nairobi og flyktningleirene i Hellas frykter man at viruset vil spre seg som ild i tørt gress. Det er ingen tvil om at viruset slår hardest ut hos de fattige, som på grunn av karantenepåbud mister sine inntektskilder og mangler muligheter for beskyttelse. I disse områdene kan man bare drømme om et likeverdig helsetilbud, NAV og redningspakker fra regjeringen.

Strukturell rasisme kommer fram

I England, Sverige og Norge viser tall over smittede at innvandrerbefolkningen har toppet statistikken, mens det i USA er en sterk overvekt av afro-amerikanere blant de koronarelaterte dødsfallene. Sosioøkonomiske faktorer, tettbeboddhet, fattigdom og livsstilsykdommer blir tydelige sårbarhetsfaktorer – faktorer som henger tett sammen med strukturell rasisme.

FHIs tall over smittede i Norge viser at somaliere er innvandrergruppen som er hardest rammet, likeså i Sverige og Finland. Tallene har skapt stor debatt både innad i det somaliske diasporamiljøet, i sosiale media og blant forskere. Utover sosioøkonomisk sårbarhet og språkbarrierer, har det vært tendenser til fokus på kulturelle og religiøse risikofaktorer knyttet til islam og genetikk.

Selv om smittetall knyttet til etnisitet kan mobilisere til en sterkere forebygging og tilpassede tiltak, er det samtidig mange som kjenner de negative konsekvensene direkte på kroppen. Det norsksomaliske miljøet forteller om korona-smittede som kjenner stigmatiseringen som en dobbel belastning.

LES OGSÅ: FN-sjef: Koronapandemien er i ferd med å bli en menneskerettskrise

Korona-vold mot asiater

At viruset først ble oppdaget i Kina har ført til en bølge av angrep på mennesker med asiatisk opphav. Når Trump bevisst kaller det for «The Chinese virus» skapes det jubel i de høyrepopulistiske leirene. Det finnes mange historier om rasistiske angrep på asiatisk helsepersonell, og hatefulle ytringer på offentlig transport eller i skiheisen, som adopterte Sondre Leirvik fra Bergen opplevde på skoletur i Østerrike: «Når jeg står på ski og har brillene oppå luen, slik at øynene mine er synlig, skrek de «Korona, Korona». Også i Bergen har han vært utsatt for nedlatende peking, roping samt at folk forsøker å unngå ham. I USA er koronarelatert vold mot asiater allerede en realitet.

På linje med frykten for koronaspredning, trenger vi å bekymre oss for spredning av gruppefiendtlighet. Når hatefulle ytringer og mikroaggresjoner internaliseres, kan ytterligere polarisering bli en naturlig overlevelsesrespons. Det kulturelle immunforsvaret slår inn. Det er derfor samfunnets oppgave å skape motnarrativer til forenklede og negative fremstillinger av hverandre

Eksempelvis er det få ressurshistorier fra etniske minoritetsmiljøer som har blitt løftet frem i media. Mye tyder på at majoriteten av smittede norsksomaliere har hatt samfunnskritiske yrker innen helse, renhold og drosjenæringen og på denne måten bidratt inn i det store fellesskapet. Det norsksomaliske miljøet har samtidig vært pådrivere for et imponerende oversettelses- og informasjonsarbeid i koronadugnaden, som TUSMO Association i Bergen.

Polarisering

Verdensbilder handler om hvordan mennesker forstår livets sammenhenger. Når viktige premisser forsvinner som dugg for solen, må vi reorientere oss og skape virkeligheter som rommer kaoset, angsten og frykten for det uvisse. Mange søker nye forklaringer og måter å forstå verden på. I disse prosessene kan det utvikle seg polariserende syn som døyver smerten og gjør den kompliserte og uoversiktlige virkeligheten håndterlig.

Polarisering kan sees som en prosess preget av en god-ond-inndeling av verden som utvisker viktige nyanser. Polarisering handler om opplevde forskjeller og forenklede fortellinger om den andre. Til syvende og sist kan det føre til situasjoner der avmakt glir over til hatkriminalitet og voldelig ekstremisme.

Analyse av samfunnet

Koronakrisen er ikke bare et medisinsk eksperiment. Krisen er også en mulighet vi kan gripe til å studere egne reaksjoner, kjenne dilemmaer på kroppen og analysere samfunnet rundt oss. Hvilket fellesskap ønsker vi å være? Hva skjer med vår evne til å stille spørsmål når vi som samfunn får kniven på strupen? Hvordan manøvrerer vi både tillit, solidaritet, årvåkenhet og kritisk tenkning i denne tiden?

I påvente av at verden skal falle på plass, har vi en jobb å gjøre: Vi skal beskytte liv uten å føle oss ufrie, vi skal være lovlydige uten å være stille, og ha tillit uten å være ukritiske. Når vi kjenner på dilemmaer øver vi prinsipiell tenkning og toleranse for det uvisse. Å tolerere gråsoner kan ses på som en demokratisk ferdighet – vi trenger å se kompleksiteten for å kunne fatte gode avgjørelser. Krisen vi nå står oppi er derfor en gyllen sjanse til å trene på dette. Dilemmaene og kompleksiteten den tilbyr bør vi omfavne, men den prinsipielle tenkningen bør stå stødig. I koronaens tid gjelder stødig kurs mot en felles humanitet, antirasisme og verdighet.

LES MER:

[ Thor Steinhovden: «Demonstrasjonene mot tiltakene i USA handler om mye mer enn korona» ]

[ Hadia Tajik svarer på kritikk: «Ap skal også se de flyktningene som media ikke alltid ser» ]

[ John Peder Egenæs: «Koronakrisen kan feie populister av banen» ]