Vi trenger en utvidet forståelse av sikkerhet

Knut Vollebæk

Tidligere utenriksminister (KrF)

Nedprioritering av globalt samarbeid vil neppe bli konklusjonen når håndteringen av korona-pandemien skal evalueres. Pandemien har snarere vist oss behovet for et sterkt og velfungerende internasjonalt samarbeid. Men vi har oppdaget svakheter og områder som kan forbedres for å stå sterkere rustet til å håndtere nye kriser. Vi har også lært at globale nettverk og internasjonalt samarbeid ikke kan erstatte nasjonal beredskap. Derimot kan nasjonalstaten gi enda bedre beskyttelse til sine borgere gjennom internasjonalt samarbeid.

Menneskelig sikkerhet

Mange land har over tid nedprioritert sivilt forsvar og katastrofeberedskap til fordel for et rent militært forsvar. Derfor er noe av det viktigste vi har lært at sikkerhetsbegrepet vårt må utvides. Vi må hente frem igjen og blankpusse begrepet «human security» - «menneskelig sikkerhet», et sikkerhetsbegrep som omfatter hele samfunnet og hele mennesket.

I 1998 undertegnet Norge og Canada Lysøen-erklæringen, og i 1999 tok de to landene, sammen med Østerrike, initiativet til å danne et Human Security Network med til sammen 12 land. Landene som var med i nettverket, forpliktet seg til å bekjempe fattigdom, støtte bærekraftig utvikling, respektere menneskerettighetene og arbeide for godt styresett. Utgangspunktet for samarbeidet var kampen for å få et totalforbud mot antipersonellminer. Det lyktes man med.

LES OGSÅ: Forsvarsministeren: «Vi trenger ny etterretningstjenestelov selv om forslaget er kontroversielt»

Samarbeidet har blitt mindre dynamisk

Gjennom årene er dette samarbeidet for å fremme human security blitt mindre dynamisk. Fortsatt legger landene frem en årlig resolusjon i FN, men som kjent er ikke en FN-resolusjon nok til å redde verden. Et vedtak i FN må føre til handling hvis det skal ha noen betydning, og det er ikke alltid tilfellet.

Til tross for at arbeidet med human security tilsynelatende har vært nedprioritert av mange land de siste årene, har FN forsøkt å følge opp. I 1999 tok Japan initiativ til et FN-fond for human security. Dette fondet har i 20 år bidratt med midler til prosjekter som tar sikte på en helhetlig tilnærming når man skal støtte enkeltmennesker og lokalsamfunn. I samarbeid med lokale og statlige myndigheter legges det opp til prosjekter hvor flere av FNs ulike institusjoner må samarbeide om helse, utdanning, økonomisk utvikling og matproduksjon.

Sikkerheten vår er truet

Denne helhetlige tilnærmingen til sikkerhet har fått fornyet betydning under den verdensomspennende pandemikrisen vi nå står midt oppe i. Med all mulig tydelighet ser vi at vår sikkerhet er truet selv om det ikke er avfyrt et skudd siden viruset ble oppdaget i Kina i fjor. En rekke personligheter har tatt til orde for at FN må bruke enda sterkere virkemidler for å fremme human security-tilnærmingen til de problemene verden står overfor. Mikhail Gorbatsjov har foreslått at det holdes en spesialsesjon på FNs kommende generalforsamling (hvis den kan møtes til høsten) både for å fremme nedrustning og for å utvikle en sikkerhetspolitisk ramme som tar utgangspunkt i hele menneskets sikkerhet.

Generalsekretær Antonio Guterres er engasjert i å reformere FN, som i år fyller 75 år. En styrking av det multilaterale systemet slik at det kan svare på folks virkelige behov rundt i verden, vil være et viktig bidrag til FNs reformarbeid og en markering av at FN fortsatt er relevant til tross for sin alder. Hvis verdens ledere kan se problemene og utfordringene ut fra et samlet sikkerhetsperspektiv, vil verden stå bedre rustet til å håndtere de problemene vi også vil møte fremover.

Norge i Sikkerhetsrådet

Norge håper å komme inn i FNs sikkerhetsråd fra neste år. Hvis Norge blir valgt og får plass ved bordet sammen med de 14 andre medlemmene av Sikkerhetsrådet, har regjeringen en enestående mulighet til å drive FNs reformarbeid fremover for å nå ut til flere mennesker. Dette kan best gjøres med en effektiv og helhetlig tilnærming til de mange og store problemene verden står overfor gjennom å støtte og videreutvikle FNs arbeid for human security.

LES MER:

[ Geir Ove Fonn: «At Ap sa ja og Norge gikk inn i Nato, skulle for alltid endre norsk politikk» ]

[ Vårt Land mener: Dagen fiendtlige soldater står på norsk jord, vil de fleste andre politiske debatter framstå meningsløse ]

[ Robert Mood og Tor Rune Raabye: «Manglende vilje og evne gjør at Norge ikke er godt nok forberedt» ]