Verdidebatt

Har barn blitt en vare?

Ønsker vi egentlig et samfunn hvor barn skal fødes når det passer de voksne, og hvor viktigheten av biologisk tilknytning er sterkere enn ønsket om å bli foreldre?

Marianne K. Bahus

Førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder og medlem av Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er delt i synet på om eggdonasjon bør tillates, og nylig stemte åtte mot syv av rådets medlemmer for at vi bør tillate eggdonasjon. Blant politikerne synes det å være et større flertall for en slik endring. I en kronikk i Vårt Land den 27. april argumenterer Bente Sandvig for at vi bør tillate eggdonasjon, og mener at vi vanskelig kan konkludere med hva som er barnets beste i dette spørsmålet.

Det er viktig at vi jevnlig tar oss tid til å stille kritiske spørsmål til de etiske og juridiske grensene vi forholder oss til, og debatten knyttet til om vi skal tillate eggdonasjon er så absolutt velkommen. Vi har nå en god mulighet til å diskutere hvorvidt eggdonasjon er i samfunnets og barnets beste.

Hjelp til å bli gravid

Motstandere av eggdonasjon fremhever særlig viktigheten av den biologiske tilknytningen mellom mor og barn, mens de som ønsker å tillate eggdonasjon viser til et ønske om å hjelpe kvinner som ikke kan bli gravide, samt at det er bedre å tillate eggdonasjon i Norge enn at norske kvinner reiser til utlandet for slik donasjon. Til det siste så blir ikke en handling etisk riktig eller setter barnets beste i sentrum ved å tillate den, det gir kun mulighet til å kontrollere betingelsene. Ønsket om å hjelpe kan derimot lett forstås, men det er mange andre årsaker til kvinnelig barnløshet enn mangel på egg. På verdensbasis benyttes eggdonasjon hovedsakelig til kvinner over overgangsalderen og til surrogati.

LES OGSÅ: Frp torpeder Ap-seier om omstridt eggdonasjon – stopper mulighet for «fire foreldre»

Det biologiske prinsipp er vernet

Barneperspektivet er et sentralt hensyn i bioteknologiloven, og særlig aktuelt innen assistert befruktning, fosterdiagnostikk, gentester og genterapi. I 1991 ratifiserte Norge barnekonvensjonen og i 2003 ble den gjort til nasjonal rett. I barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 slås det fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Prinsippet om barnets beste ble også tatt inn i Grunnloven i 2014.

Vi har flere bestemmelser som gir barn et særlig vern. Et eksempel er bioteknologiloven § 5-7 som setter strenge restriksjoner for å kunne foreta prediktive genetiske undersøkelser av barn under 16 år. Et annet eksempel er bioteknologiloven § 2-18 hvor det kommer frem at donasjon av egg fra en kvinne til en annen er forbudt. I lovens forarbeider ble dette blant annet begrunnet med at den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun også må være barnets genetiske mor. Det biologiske prinsipp er vernet både i Grunnloven og menneskerettighetene, og går blant annet ut på at biologisk opphav skaper identitet og at det har er en egenverdi for barn å vokse opp sammen med sine foreldre. Hvor viktig det er å få vite om sitt genetiske opphav har vi begrenset kunnskap om. Å få kunnskap når man er 15 år, eller 18 år og voksen, om hvem som donerte sæd eller egg, gir trolig ikke automatisk en forståelse av identitet.

Har barn blitt varer?

Tidligere var oppfatningen at vi ble velsignet med barn, og de som ikke fikk barn, måtte avfinne seg med det. I dag bestiller vi i en viss utstrekning barn, og ethvert svangerskap synes å starte med et spørsmål om det passer å få et barn akkurat nå, da abort er allment akseptert. Er vi kommet så langt at barn utilsiktet har blitt en vare?

Jeg stemte mot eggdonasjon, da spørsmålet er, slik jeg ser det, mye større enn biologisk tilknytning og hva som er medisinsk mulig. Parallelt med diskusjonen om vi skal tillate eggdonasjon og hvor langt vi skal gå i å hjelpe ufrivillig barnløse med å få barn, diskuteres også en utvidelse av grensen for selvbestemt abort som i dag er 12 uker.

Sandvig gir uttrykk for at bortadopsjon som alternativ til senabort vil være en form for surrogati, hvor hensikten med svangerskapet blir å la barnet vokse opp uten sine genetiske foreldre. Et barn som allerede er unnfanget kan aldri bli et middel for noe annet, og skiller seg grunnleggende fra surrogati hvor målet med tilblivelsen er «forhåndsbestilt». Verdien av å bære fram et barn, selv om kvinnen ikke har mulighet til å beholde barnet, er etter min mening underkommunisert i samfunnet. Abort synes derimot å være vernet som handling nærmest identisk med selvbestemmelsesretten og synonymt med likestilling. Dersom bortadopsjon oppleves som et reelt og sosialt akseptert alternativ til abort, kan man anta at flere kvinner vil velge dette alternativet.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet sier ja til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige

Kan ikke være til barnets beste

Sandvig fremhever at det er blitt vanskeligere å adoptere, og mener det er et argument for å tillate eggdonasjon. Hvorfor ikke heller arbeide for å gjøre adopsjonsprosessen enklere? Ifølge hjemmesiden til Strømmestiftelsen er det antatt at 153 millioner barn i verden er foreldreløse. I tillegg kommer barn som aborteres i Norge og alle andre land. Andelen par og enslige som ønsker seg barn uten å kunne få det er langt lavere. Svaret på å hjelpe ufrivillig barnløse voksne bør derfor være adopsjon. I et globalt perspektiv er også overbefolkning en utfordring, og ifølge Strømmestiftelsen dør 1,1 millioner barn i verden hvert år av kronisk underernæring. Eggdonasjon er definitivt ikke i samsvar med FNs bærekraftsmål.

En av årsakene til barnløshet er at kvinner venter for lenge med å prøve å få barn. Det kan ha mange forklaringer, ikke minst en forventning om hvordan livet skal se ut når det passer å få barn. Muligheten for assistert befruktning kan bidra til å opprettholde en situasjon hvor alderen på førstegangsfødende stadig øker. Barnløshet er heller ingen sykdom, selv om det finnes en medisinsk behandling. Noen kvinner blir lett gravide, andre ikke, slik det meste i livet er ulikt fordelt. Ønsker vi egentlig et samfunn hvor barn skal fødes når det passer de voksne, og hvor viktigheten av en form for biologisk tilknytning er sterkere enn ønsket om å bli foreldre? Det kan slik jeg ser det, ikke være til barnets beste.

LES MER:

Olaug Bollestad: «Sett grenser for bioteknologi, for barnets skyld»

Far til Benedicte med Downs: «Hun er privilegert som kan feire 40-årsdag. Snart blir det vel knapt mer av det»

Stiftelsen MorFarBarn: «Assistert befruktning til enslige kvinner er mannsfiendtlig familiepolitikk»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt