Verdidebatt

Ap skal se dem som media ikke alltid ser

Humanitet, rettferdighet og solidaritet er fundamentet for Arbeiderpartiets flyktningpolitikk. For oss er et barn i Bekaadalen like mye verdt som en ungdom på Lesvos.

Hadia Tajik

Nestleder i Arbeiderpartiet

«Vi er redde for at viruset skal spre seg i leiren, selv om det ikke er noe utbrudd ennå.» «Vi har blitt pålagt å holde oss i teltene, men ingen har gitt oss matrasjoner eller hjelpemidler til rengjøring.» De tre uker gamle sitatene tilhører Alaa Abbas. Han er en av de 340.000 syriske flyktningene som bor i Bekaadalen i Libanon, rett over grensen fra sitt krigsherjede hjemland. De er blant FNs 26 millioner registrerte flyktninger. 1,4 millioner av dem står på FNs liste over mennesker med akutt behov for relokalisering – såkalte kvoteflyktninger. De er sårbare barn, kvinner og menn som alle sammen lever i en fortvilt situasjon. I fjor ble kun 63,696 av dem – 4,5 prosent – tatt imot av et vestlig land.

Arbeiderpartiets flyktningpolitikk handler om å se disse menneskene, selv om media ikke alltid gjør det.

Langt og grundig arbeid

Fem partifeller gir i Vårt Land 18. april uttrykk for at de ikke er fornøyde med partiets linje. Det er en ærlig sak. Men politikken er resultat av et langt og grundig arbeid som involverte hele partiorganisasjonen, og ble vedtatt av et samlet landsmøte i 2019. Den har tre pilarer:

• 1. Langt flere flyktninger skal hjelpes i konfliktenes nærområder, på en langt bedre måte enn før.

• 2. Flere kvoteflyktninger, færre asylankomster.

• 3. Det samlede tallet på dem som kommer til Norge, skal ikke overstige det vi klarer å integrere på en god måte.

Det siste punktet vil de fleste være enige i. Her vil jeg si litt mer om de to første.

Solidaritetspott på fem milliarder

Arbeiderpartiet vil opprette det vi kaller en solidaritetspott på fem milliarder kroner. Libanon er et eksempel på hvem som trenger vår solidaritet. Det er ikke et spesielt rikt land. I Bekaadalen bodde det i utgangspunktet 1 million libanesere. Så brøt det ut krig i nabolandet, og det kom 340.000 syriske flyktninger dit. Bare en liten brøkdel kan hentes til Norge, de aller fleste må bli værende. Men livskvaliteten og framtidsutsiktene deres, kan bli mye bedre dersom Norge stiller opp med mer hjelp, og ikke minst: at hjelpen er klokt innrettet. Det pågår nå et løfterikt nybrottsarbeid, spesielt i Libanon, der man gir flyktninger utdannings- og jobbmuligheter på en måte som også gagner lokalbefolkningen. Løsningene krever ekstern pengebistand, og vi vil at Norge skal være en pådriver i dette arbeidet.

LES OGSÅ: AUF og Ap-ordførere ber Støre ta imot barn fra Moria

Arbeiderpartiet står for andre verdier

En av forutsetningene for å få solidaritetspotten på plass, er et høyt bistandsnivå. I motsetning til høyrepartier som kutter i bistanden så snart de får sjansen, står Arbeiderpartiet for andre verdier. Med Anniken Huitfeldt i spissen, i nært samarbeid med KrFs Knut Arild Hareide, fikk vi på plass bistandsforliket i Stortinget i 2016. Dette binder i praksis enhver regjering til å bevilge minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Det er et tall, men det handler om mennesker. Mennesker som trenger matrasjoner mens de er sperret inne i teltene sine, mennesker som trenger skolegang og jobbmuligheter mens de er dømt til en flyktningtilværelse.

Handler om rettferdighet og humanitet

FNs liste over flyktninger er også en venteliste. En liste som gir et håp – om aldri så lite – om å komme til Norge eller et annet vestlig land. Arbeiderpartiets politikk er at flest mulig av dem vi kan ta imot, skal komme fra denne listen. Det handler om rettferdighet og humanitet. Rettferdighet, fordi det er snakk om mennesker som ikke har økonomiske ressurser til å ta seg til Europa og komme foran i køen. Humanitet, fordi drukning er inhumant. Så lenge vi gjør det langt lettere å få opphold i Norge om man tar seg hit, enn om man blir værende i flyktningleir, vil flere drukne i Middelhavet. De siste tjue årene har 35.000 mennesker lidd denne skjebnen. De helt siste årene har tallet gått ned som følge av en strengere europeisk asylpraksis. Det er ingenting humant med en politikk som får tallet opp igjen. Heller ikke med en politikk som stimulerer til å sende mindreårige av gårde alene, i hendene på menneskesmuglere.

Må se alle

I Moria-leiren bor det ikke kvoteflyktninger som venter på tur under fortvilte forhold i leirer nær krigsområdene. I Moria bor potensielle asylsøkere som har tatt seg til Europa på egen hånd. Men også for disse er forholdene og situasjonen fortvilende. Arbeiderpartiet har hele veien sagt at dersom regjeringen kommer med et opplegg for å ta imot noen fra Moria, så vil vi ikke motsette oss det. Men kritikken har gått på at vi ikke har vært en pådriver for akkurat disse. Årsaken har jeg nå forklart. Skulle det bli snakk om å ta imot like mange som Tyskland i forhold til folketall, vil det være snakk om ca. 30 personer fra en leir på 20.000. Selvsagt må Norge i så fall stille opp. Men til sammenligning sitter det nå 750 kvoteflyktninger - barn, kvinner og menn – og venter. De har fått tildelt en norsk bostedskommune, men regjeringen har stoppet hentingen.

Om Alaa er en av dem, vet jeg ikke. Men jeg håper vi snart kan begynne å se også ham.

LES MER OM SITUASJONEN I MORIA-LEIREN:

Berit Aalborg: «Politikerne våre har akseptert brutaliteten. Det har også vi»

Vårt Land erfarer: KrF tror på Moria-gjennomslag i regjeringen

Et rop om hjelp fra Moria-leiren: – Hvordan kan vi holde avstand når tusenvis venter på mat hver dag?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt