Verdidebatt

Hvis Jesus er Guds ord

De første kristne henviste ikke til Bibelen, men til en person. Det altså ikke bibeltekstene som er Guds ord. Det er Jesus. Å tro, det er bibeltroskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Svein Aage Christoffersen

Professor ved Det Teologiske Fakultet/UiO

Nok en gang har vi fått en bibelsyndebatt utløst av spørsmålet om homofilt samliv. Mange opplever det litt deprimerende at spørsmålet om homofiles livssituasjon og rettigheter gang etter gang skal gjøres til et spørsmål om bibelsyn.

Espen Ottosen, som er den som ofte drar bibelsyn-kortet, summerer opp sitt standpunkt i Vårt Land 16. mars under overskriften «Hvis Bibelen er Guds ord». Dermed lager han et avgjørende skille mellom de som tror at Bibelen er Guds ord og de som ikke tror det. Men dette er ikke et ekte alternativ. Det teologiske alternativet til Ottosens tro på Bibelen som Guds ord er ikke en negasjon, men en bekreftelse – av troen på at Jesus er Guds ord. Det avgjørende spørsmålet er ikke om Bibelen er Guds ord, men om Jesus er Guds ord.

Ordet er kjøtt og blod

Går vi til Det nye testamente, sier det ikke et ord om at Bibelen er Guds ord, av den enkle grunn at de første kristne ikke hadde noen Bibel. Bibelen ble til på et langt senere tidspunkt, så den kunne de første kristne ikke henvise til. Ottosens bibeltroskap hører altså ikke med til de første kristnes tro.

Det NT derimot sier, er at Jesus er Guds ord (Joh 1). Og det betyr at personen, mennesket Jesus er Guds ord. Guds ord er ikke en tekst, men en person. Guds ord er blitt kjøtt og blod. I religionenes verden er det ikke uvanlig å henvise til at en bestemt tekst er Guds ord. De første kristne henviste til en person. Det er grensesprengende. Skal vi holde oss til NT, er det ikke bibeltekstene som er Guds ord. Det er Jesus. Å tro det er bibeltroskap.

LES OGSÅ: Teologiprofessor Halvor Moxnes: «Espen Ottosen er ikke bibeltro»

Jesus refset hårdhjertede

Så vidt vi kan se var Jesus slett ikke opptatt av spørsmålet om homofilt samliv. Derimot refset han i svært tydelige ordelag religiøse ledere som la tunge byrder på skuldrene til folk, uten at de selv vil løfte en finger for å flytte dem (Matt 23). Og han refset fariseerne fordi de var hårdhjertede, når de mente at ekteskap og samliv kunne reduseres til bestemmelser på et papir (Mat 19).

Jesus refset kort sagt de hårdhjertede som bruker religionen til å herse med og ødelegge andre menneskers liv. Han etterlyser ikke bibeltroskap – hvordan i all verden skulle han kunne gjøre det? Jesus etterlyser helhjertet kjærlighet til Gud og nesten.

Kristen etikk er medfølelse

Hvorfor kastet Jesus seg ut i disse konfliktene med tidens religiøse ledere? La oss igjen holde oss til Bibelen, f.eks. Mk 6. Der fortelles det at Jesus og disiplene hans vil trekke seg tilbake til et øde sted for å hvile. Men da folket fulgte etter, begynte Jesus likevel å undervise dem. Og da kvelden kom, skaffet han dem mat. Hva var det som fikk Jesus til å endre mening? Teksten er klar nok: «Jesus fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.» Det er medfølelsen som får Jesus til å skifte mening, og som driver ham til å undervise folket, mette sultne og helbrede syke.

«Medfølelse» er et motiv som går igjen fra situasjon til situasjon. Når Jesus kommer til byen Nain, møter han et gravfølge der en enke skal begrave sin eneste sønn (Luk 7). Hun er alene i verden og står på bar bakke. Men Jesus griper inn og vekker sønnen hennes til live igjen. Hvorfor gjør han det? Igjen er teksten klar: Han «fikk inderlig medfølelse med henne».

Kristen etikk er ikke å holde seg til Bibelen, men å holde seg til Jesus og vise medfølelse, slik Bibelens Jesus viste medfølelse med de han møtte. Og hvis Jesus er Guds ord, da er det Guds egen medfølelse vi møter i Jesu medfølelse - og som vår neste helst skulle møte i oss.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt