En småforkjølelse i Jesu navn

Ole Jakob Løland

Postdoktor, Det teologiske fakultet

Bildet av en pave som ber for en verden rammet av pandemi foran den folketomme Petersplassen har den siste tiden gått verden rundt. Å betrakte pave Frans i bønn alene ute i mørket og midt i det hardest rammede landet i verden kunne gi assosiasjoner til det apokalyptiske. Det hele var et intuitivt forståelig ritual som ble satt i scene av pavesetet midt i den italienske hovedstaden 27. mars. Det gjorde et sterkt inntrykk og understreket alvoret i situasjonen verden befinner seg i.

Bolsonaro kaller det en «småforkjølelse»

Kontrasten kunne ikke vært større til lederen for landet med flest katolikker i hele verden. Brasils president Jair Bolsonaro er selv katolikk men kunne brydd seg mindre om pavens alvorstunge opptreden. For to dager senere var Bolsonaro på et marked i Brasil for å møte folkemengder, ta «selfies» og vise hvor lite problem det var å bevege seg ute blant folk. Bolsonaro har ikke latt en eneste anledning gå fra seg til å bagatellisere det han kaller «småforkjølelsen». Gjentatte ganger har Bolsonaro forsøkt å berolige brasilianerne om hvor ufarlig koronaviruset er og oppfordret landets guvernører til å reversere nedstenging av ulike samfunnsfunksjoner. Hysteri og panikk er mye verre enn viruset, hevder Bolsonaro.

Dette argumentet kan man finne igjen hos en del pinsepredikanter i Brasil. En av dem er den mektige Silas Malafaia som tilhører grenen «Assambleias de Deus» - den største sammenslutningen av pinsekirker som nærmer seg 30 millioner tilhengere bare i Brasil. Samtidig som katolske biskoper trosset Bolsonaro ved å avlyse messer og begrense antall gudstjenestedeltakere på de som ble holdt gikk Malafaia ut og sa at han ikke ville bøye av. Han tviholdt på retten til å samle folkemasser i Jesu navn og lovet fysisk berøring om noen kom for håndspåleggelse. Alt oppstyret om koronaviruset var det media som sto bak, mente pinsepastoren.

Pinsekirkenes skepsis til vitenskap

Grunnleggeren av «Igreja Universal do Reino de Deus» tok enda hardere i. 15. mars la pinsebiskopen Edir Macedo ut en video der påsto at viruset var «ufarlig» og han kunne trøste de troende med følgende budskap: «Ikke bekymre deg for koronaviruset. For dette er taktikken til Satan. Satan arbeider gjennom frykten.» Dagen etter ble videoen fjernet, noe som kan tyde på at Macedo fikk øynene opp for stemningsskifte blant mange engstelige brasilianere. Like fullt var førstereaksjonen et uttrykk for mye av den skepsisen til vitenskap som har gode vekstvilkår i Brasil om dagen – en skepsis som dyrkes i mange av kirkene.

I Kongressen tok pinsevennenes politiske støttespillere et initiativ. Den evangelikale blokken av kristne politikere, primært fra de karismatiske kirkene, ville sikre at kirkene skulle få holde åpent. President Bolsonaro, som ble valgt med stemmene til 70 prosent av denne voksende andelen av brasilianske protestanter, fulgte opp med et dekret som definerte kirkene som samfunnskritiske funksjoner. De kunne dermed ikke stenges under noen omstendighet.

LES OGSÅ: Koronasmittet Knut Vollebæk: – Det går an å leve gjennom sykdommen

Paven advarer mot «viralt folkemord»

Det tok bare en dag før rettsvesenet avviste dekretet og anså det som illegalt. Dermed kan ansamlinger i religiøse rom begrenses når folkehelsen står på spill, noe delstaten São Paulo var først ute med til mange pastorers store forskrekkelse. Med tomme kirkebenker vil også disse menighetene lide store økonomiske tap. Det tapet ser ikke ut til å stanse kardinal Odilo Scherer i sine oppfordringer om å lytte til naturvitenskapen. Scherer advarer brasilianere om at mistroen til vitenskapen er spesielt farlig akkurat nå. Kardinalen understreker at han følger pave Frans sin linje – en pave som for få dager siden advarte mot et «viralt folkemord» hvis regjeringer setter økonomi foran mennesker. Dermed hadde hans tidligere budskap om «en økonomi som dreper» fått en ny dimensjon med koronautbruddet. Nå kan det økonomiske motivet om å «holde hjulene i gang» som Bolsonaro forfekter få fatale konsekvenser i et Latin-Amerika hvor folk bor tettere og har langt dårlige tilgang på helsetjenester enn i Europa.

Paven ga en moralsk begrunnelse

«Det er stille før stormen», har vi hørt gjennom norske medier en stund om situasjonen i disse ukene før vi vet mer om hvor omfattende epidemien vil bli her hjemme. I Roma grep også pave Frans til bildet om stormen – nemlig fortellingen om Jesus som stiller stormen. Argentineren fikk virkningsfullt frem at vi alle er i samme båt som universelle søsken og at stormen avdekker vår falske sikkerhet – uten å konkretisere hva denne falske sikkerheten gikk ut på i form av forebygging eller beredskap mot pandemier. I stedet la paven vekt på det menneskelige ansvaret.

Med sin allegoriske tolkning av stormen fra evangeliet som koronavirusets ødeleggelser i dagens verden unngikk pave den konfrontasjonen mellom kristen tro og naturvitenskap som mange kristne forkynnere legger opp til når de bagatelliserer koronafaren. Med sin moralske tolkning av å stille stormen som et kollektivt ansvar – drevet frem Den hellige ånd som virker gjennom usynlig helter i helsevesenet og i samfunnet – ga paven en moralsk begrunnelse for den apokalyptiske stemningen på Petersplassen.

For dette er ingen småforkjølelse. Dette er alvor.

LES MER:

[ President Bolsonaro med munnbind ene dagen, og håndtrykk den neste ]

[ – Mange norsk-somaliere har fortsatt ikke forstått alvoret med koronaviruset ]

[ Høie: Pårørende skal få besøke sine kjære når livet går mot slutten ]