MOXNES SVARER GJØSUND:

Bibeltroskap i koronaens tid

Erfaringene de siste dagene har vist oss at den viktigste bruk av Bibelen er som kilde for forkynnelse av evangeliet. Men utredningen fra Samlivsutvalget er også en god hjelp.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Halvor Moxnes

Professor emeritus, Teologisk Fakultet, UiO

Dette er en tid der vi blir klar over hvilken kilde til liv Bibelen er. Gjennom strømmede andakter og gudstjenester gir bibeltekster trøst og håp, uttrykker Guds kjærlighet til mennesker i krise, setter oss inn i fellesskap, oppmuntrer til kjærlighetsgjerninger. Kort sagt, vi opplever Bibelen som evangelium, «Godt budskap.» Dette er den første og rette bruk av Bibelen. Og det er også den første betydning av «bibeltroskap»: Bibelen er tro mot oss og våre liv, og den er troverdig, til å stole på.

Ivareta kjærligheten

Det er nødvendig å starte slik hvis jeg skal reagere på Gjøsunds kommentar om bibeltroskap i Vårt Land 25. mars. Min kritikk av at Ottosen ikke er bibeltro (VL 04.03) gikk på at han knyttet kjennetegnet på bibeltroskap til en enkelt sak: synet på homofilt samliv. Jeg knytter bibeltroskap til hvordan vi leser og bruker Bibelen i alle spørsmål. Derfor satte jeg ikke opp mitt syn på homofilt samliv mot Ottosens som en mannjevning om hvem som hadde rett. Men jeg pekte på hvordan teologer og biskoper med ulikt syn på homofilt samliv, var enige om hvordan Bibelen kan brukes rett i etiske spørsmål.

For det første, Bibelen er ikke en lovbok, men først og fremst forkynnelse av et evangelium. Dernest, Bibelen må forstås i lys av den historien den ble til i. Og den må leses ut fra sin hovedsak, nemlig å ivareta kjærligheten. Og ikke minst, når vi bruker Bibelen, må vi også ta hensyn til menneskelige erfaringer, for eksempel de som har funnet uttrykk i menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Ikke liberalt bibelsyn

Dette er synspunkter som er felles for teologisk undervisning, som biskopenes samlivsutvalg formulerte i 2013, og som Bispemøtet sluttet seg til. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er et liberalt bibelsyn; dette er en felles basis i Den norske kirke. Erfaringene de siste dagene har vist oss at den viktigste bruk av Bibelen er som kilde for forkynnelse av evangeliet. Men utredningen fra Samlivsutvalget er en god hjelp også når vi skal bruke Bibelen som kilde for hvordan vi bør leve og ikke minst leve sammen, i de utfordringene vi står overfor som fellesskap. I disse dager burde spørsmålet om samlivsformer være blant våre mindre bekymringer.

God løsning

I innleggene mine har jeg ikke nevnt likekjønnet vigsel. Men Gjøsund dukker langt ned i arkivet og finner at jeg i februar 2016 ønsket bare ett kjønnsnøytralt vigselsritual som kunne brukes av alle, i motsetning til Bispemøtets forslag om et nytt ritual «i tillegg til dagens vigselsliturgi.» Det virker som han mener jeg dermed står langt utenfor den enhet som Bispemøtet representer i spørsmålet om vigsel.

Men det Kirkemøtet (med alle biskopene) vedtok i april 2016 var å innføre en ny liturgi som kunne brukes av alle, både likekjønnede og ulikekjønnede par. Dessuten var den ikke et tillegg, men et likestilt alternativ. Kirken.no sier: Det er to liturgier for vigsel i Den norske kirke, vedtatt i 2003 og 2017. Dette er en løsning jeg – og storparten av Den norske kirke -lever godt med.

LES DEBATTEN MELLOM MOXNES OG OTTOSEN:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt