Verdidebatt

Hvit snø, svart galskap

I en videosamtale med barnebarna mine ser jeg to smørblide fjes, et på seks og et på ti, inni en diger, kritthvit snøhule. - Jeg misunner dere snøen, sier jeg og kjenner med ett at jeg er på gråten. Får vi flere slike vintre?

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Elisabet Beckstrøm Breen

Mormor, teolog og medlem av Besteforeldrenes Klimaaksjon

Jeg går i skogen blant gråhvite snøflekker og tenker på januar, som nylig forsvant ut av kalenderen. Den var sju grader over normalt og varmerekord. De siste tre tiårene har hvert tiår vært varmere enn det forrige. Slik sett er ikke denne januar noen bombe.

Plutselig ringer barnebarna på FaceTime, de har dratt nord for å treffe Kong Vinter. På mobilen ser jeg to smørblide fjes, et på seks og et på ti, inni en diger, kritthvit snøhule. - Jeg misunner dere snøen, sier jeg og kjenner med ett at jeg er på gråten.

Vintrene forsvinner

De siste 30 årene har Oslo mistet 21 vinterdager med minusgrader, Tromsø 17, Bergen 7 og Trondheim 15. De neste 30 årene kan vi forvente å miste 30 skidager – med minst 25 cm snø – i Nordmarka, ifølge Miljødirektoratet.

Grønlandsisen smelter ti ganger fortere enn for 30 år siden og det diskuteres seriøst om det er mulig å stoppe smeltingen. Dette er mer enn nok til å tenne et dypt og fortvilet sinne i meg. Ikke fordi jeg er særlig glad i verken ski eller iskalde vidder, men fordi jeg er glad i barnebarna mine. Fordi jeg vet at hvis vi ikke lar det svarte gullet ligge, slutter med rovdrift på naturen og endrer vår livsstil vil Norges innbyggere være medskyldige i, som de unge uttrykker det, i å koke kloden.

LES OGSÅ: Mer enn 250 teologer stiller miljøkrav til regjeringen

Selv unger forstår klimakrisa

Men, vil noen si, regjeringen har jo nylig lovet en drøy halvering av norske klimagassutslipp innen ti år? Da spør jeg, og jeg er ikke alene om å undres: Hvordan er dette mulig når vi fortsetter å lete etter olje? Det er et faktum at vi ikke kan brenne de reservene som allerede er funnet. Men altså, selv en tiåring har fått med seg at regjeringen vil bore etter olje i Arktis. Og at dette skal fortsette selv etter 2050, året for Nullutslipp. Året da hele verden må ha sporet over på fornybar energi. Selv en seksåring forstår at dette ikke bare er umulig klimapolitikk, men også veldig, veldig dårlig butikk!

Tiåringen er klar for skolestreiken 24. april. Han blir stadig mer bevisst at fossil energi øker klimaendringene, køen av klimaflyktninger og luftforurensingen. At å skifte ut fossil energi med fornybar energi er broen til framtiden. At det grønne skiftet er fullt mulig å få til, ja, det vet han. Vi har nemlig svimlende summer på bankboka og mer enn hundretusen flinke folk som jobber i oljesektoren. Folk som mer enn gjerne får seg mer meningsfulle og grønnere jobber innenlands og utenlands! Hvis ikke Norge, så hvem? Hvis ikke nå, så når?

Det er så flaut at jeg nesten ikke tør fortelle det: De siste 30 åra har norske utslipp av olje og gass økt med 24 prosent! Men EU har redusert utslippene med 27 prosent i samme periode. Gang på gang har vi nordmenn lovet å kutte utslipp, men ooops, så øker de visst likevel. «Slik har vi bedratt oss selv flere ganger», skriver Jens Stoltenberg i Aftenposten i 2019.

Jeg bønnfaller regjeringen om endring

«Galskap består i å gjenta den samme handlingen i påvente av et annerledes utfall» heter et gammelt ordtak. I møte med denne «svarte galskapen» får stadig flere barn, unge og voksne klimaangst. Den beste medisin jeg vet mot angst er konstruktiv handling. Derfor tråkker jeg på ski opp Karl Johan med 40 andre fra BesteforeldrenesKlimaAksjon og roper: «Uten snø blir jeg sprø!» Derfor maler tiåringen og jeg plakat og drar på skolestreik. Derfor er jeg som teolog med på klimaopprop til regjeringen. Derfor skriver jeg dette.

Jeg bønnfaller regjeringen å snu: Led oss inn i fornybarsamfunnet med en sirkulær, bærekraftig, rettferdig og balansert økonomi! Skap på rettferdig vis 100.000 grønne arbeidsplasser nå! Hjelp, på en raus og riktig måte, de sårbare og fattige landene til å stagge klimaendringene! Snu dere bort fra det svarte gullet, olja som gir gull uten grønne skoger, uten hvite vintre, uten troverdig framtidshåp.

Denne snuoperasjonen kalles ansvarlighet og nestekjærlighet - og tenk, samtidig er det god butikk. Ikke for at vi som folk skal bli rikere, tvert imot, men for at vi som folk og verden forøvrig skal ha en beboelig klode.

Nei til svart galskap, ja til grønt skifte, det vil både seksåringen og tiåringen min forstå og vite å verdsette. Nå, og ikke minst i framtiden.

LES MER OM KLIMA:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt