Jeg er feminist og syns abort er problematisk

Kristin Rudstaden

Undervisningsansvarlig i Menneskeverd

8. mars feirer vi kvinnedagen, og den er en svært viktig dag. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å heve kvinners posisjon og myndiggjøring globalt. Men i år er hovedparolen «Fjern nemndene», og jeg etterlyser et par ting i debatten om nemnd – nemlig debatten om fosterets verdi og kunnskap om nemndene.

To likestilte interesser

Jeg mener det er mulig å kjempe både for retten til liv og for retten til selvbestemmelse! Hvorfor skal det ikke være mulig å jobbe for å definere verdien til et foster uavhengig av omstendigheter, samtidig som vi erkjenner at kvinnen bærer den største byrden?

Dette handler ikke primært om å være for eller i mot abort, men om hvordan lovverket kan møte to interesser som eventuelt kolliderer. Dersom vi mener at et foster har verdi og rett til liv, da må det få konsekvenser i lovverket vårt. Spørsmålet er hvordan vi balanserer vi dette opp mot kvinnenes selvbestemmelse.

Kompromiss

Det er lite hensiktsmessig å si «jeg er for abort» og «jeg er mot abort». Vi er alle interessert i å utforme et samfunn og et lovverk som fungerer i praksis og som tar vare på mennesker i sårbare situasjoner. Fordi vi lever i et demokrati, vil loven om selvbestemt abort mest sannsynlig alltid ende i et kompromiss. Ingen ønsker i utgangspunktet å ta abort, men mange er for retten til abort. Det er svært få som ønsker å straffeforfølge abort, men det er mange som ønsker færrest mulig aborter.

LES OGSÅ: Ti abortnemnder er lagt ned siden 2017 - Helse Sør-Øst og Helse Nord ­jobber med kutt

Retten til liv på spill

«Både Grunnloven og EUs menneskerettskonvensjon oppstiller en rett til vern om livet. Det er ikke avklart i menneskerettskonvensjonen når dette vernet slår inn, men i Norge er uke 12 første tidsterskel for livets rett», skrev tidligere advokat og førsteamanuensis Anett Beatrix Osnes Fause ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø.

Kvinnens rettsvern og vernet om det ufødte liv må balanseres. Når vi skal debattere nemndene, står debatten om når fosteret får en verdi og i hvilken uke et foster skal ha juridisk rett til vern. Om premissene for å få innvilget abort består, men nemndene opphører mellom uke 12 og 22, så fjerner vi fosterets rett til vern før uke 22. Det er fosterets grunnleggende juridiske rett til liv som står på spill, ikke tilgangen til abort. Vi har en liberal praksis av abortparagrafen i Norge, men den verner om et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp.

Selvråderetten

To av 362 søknader om abort ble avslått i 2017. I 2018 ble det utført 564 nemndbehandlede svangerskapsavbrudd, og 550 av dem ble innvilget i primærnemnd. En primærnemnd består av to leger, en kvinne og en mann. Om primærnemnden avslår begjæringen, blir det automatisk fremmet klage til en sentral klagenemnd. Klagenemnden har fem medlemmer, hvorav minst to skal være leger og minst en jurist. Nemnden skal bestå av tre kvinner og to menn og skal ha høy sosialfaglig kompetanse og på psykisk helse.

Selvråderetten eksisterer ikke i et vakuum. Selvråderetten er en konsekvens av et demokrati hvor et menneskes frihet møter et annet menneskes frihet, og lovverket må balansere dette.

Etisk refleksjon

Vi har en abortlov som er godt demokratisk forankret, men vi trenger god, etisk refleksjon om det prinsipielle rundt selvbestemmelsen. For å føre en god debatt, trenger vi kunnskap om nemndene og om grunnleggende menneskerettigheter og hvilke premisser som skal ligge til grunn.

LES MER OM ABORTLOVEN:

• Feministisk leder i SU: «KrFU setter kvinners selvbestemmelsesrett på spill»

• Ane Breivik i Unge Venstre: Selvbestemt abort til uke 18 motvirker sortering

• Sp hegner om abortgrensen: – Sitter langt inne å gå med på utvidelse med rødgrønt flertall

• Advarslene var tydelige: Nemndkutt svekker kvinners abortrett. Nå søker færre kvinner seinabort

• Olaug Bollestad: «Ufødte barns rettsvern under sterkt press på grunn av SV»