Espen Ottosen er ikke bibeltro

Halvor Moxnes

Professor em., Teologisk fakultet, UiO

Er Espen Ottosen bibeltro i spørsmålet om likekjønnet samliv? Det er det han påstår i boka En annerledes vei. Motstrøms om kjønn, kjærlighet og sex (Lunde, 2020). Ottosen er overbevist om at hans syn er selve Bibelens lære. Han anklager dem som er uenige med ham for at de ikke aksepterer Bibelens autoritet og dermed bryter med vår lutherske arv.

Later som om Bibelen snakker om moderne forhold

Men Ottosen er ikke bibeltro. Isteden later han som om Bibelen snakker om moderne forhold. Det kommer fram når han påstår at de aller fleste kristne er enige med ham i «at Bibelen avviser homofilt samliv.» Men dette stemmer ikke. Det de aller fleste bibelforskere derimot er enige i, er at Paulus avviser «homoseksuelle handlinger.»

Ottosen kortslutter når han påstår at Bibelen snakker om «homofilt samliv.» Samliv er et moderne uttrykk for et forhold mellom mennesker som er følelsesmessig og eventuelt fysisk, og som særlig brukes om et felles hushold for ektepar og samboere. Men det er ikke dette de bibelske forfatterne snakker om. Når Bibelen avviser sex mellom menn (helt unntaksvis mellom kvinner), dreier det seg om «homoseksuelle handlinger.» Tekstene skjelner ikke mellom om slike handlinger er voldtekt, prostitusjon, misbruk av slaver, eller eventuelt «frivillig sex». Å kalle dette for «samliv» er å modernisere de bibelske tekstene for å gi inntrykk av at de snakker om samliv mellom likekjønnede i dag.

Gjengvoldtekten i Sodoma er ikke relevant

Forsøkene på å finne eksempler på forhold mellom menn i antikken, f.eks. mellom soldater, gjør ikke det til «homofilt samliv» i vår betydning. Slike forhold er uansett milevis fra den moderne forestillingen om samliv/ekteskap som institusjon, innenfor rammen av kjærlighet, likestilling og følelsesmessig og moralsk fellesskap.

Ottosen forsøker forgjeves å gjøre tekstene i Det gamle og nye Testamentet som avviser sex mellom menn relevante for vår tid. I fortellingen om Sodoma i 1 Mosebok 19 vil mennene i byen forgripe seg på Lots gjester (Guds sendebud) ved å voldta dem. Det er et eksempel på ekstrem fremmedfiendtlighet. Også i moderne krigføring brukes homoseksuell voldtekt som våpen for å ydmyke fienden. Men hva mener Ottosen når han sier at i Sodoma-historien «må vi ta på alvor» at homoseksuelle handlinger ble betraktet som forkastelige? Mener han at den form for gjengvoldtekt har noen som helst relevans for spørsmålet om «homofilt samliv»? Skjønner ikke Ottosen at å bruke homoseksuell voldtekt som begrunnelse for forby sex i et kjærlighetsforhold er en fornærmelse mot voksne mennesker?

LES ANMELDELSEN: «Psykologiseringen over homofiles legning slår meg som dypt umoralsk»

Viktige samfunnsendringer på 2000 år

I tolkningen av disse tekstene gjør Ottosen ingen refleksjoner over endringer i menneskelige erfaringer, menneske- og samfunnssyn på de mer enn 2000 år som er gått. Menneskerettigheter, demokrati og likestilling er blitt grunnleggende verdier i samfunnet. Det har endret kvinners og mange minoriteters situasjon og inkludert dem i samfunnsfellesskapet. Dette gjelder også homofile og lesbiske, som fra en skjult tilværelse har fått anerkjennelse som mennesker, med ansvar, sosiale rettigheter og plikter for hverandre og for samfunnet. I denne sammenhengen er et seksuelt fellesskap en del av samlivet, det er mye mer enn «homoseksuelle handlinger.»

Det viktige spørsmålet for kristne blir da: Hva er det Bibelen snakker om? Er det den sier sant i møte med likekjønnede mennesker i dag? Møter den dem /oss med evangeliet om Guds kjærlighet?

Ottosen gir ingen løsning

Ottosen kritiserer Åste Dokka, som satt i bispemøtets samlivsutvalg i 2013, og meg, (utredningen i Homofile i kirken, 1995) fordi vi mener at Paulus tok feil, eller at vi ikke trenger å mene det samme som ham. Hans konklusjon blir «Dermed blir Bibelens autoritet svekket på et grunnleggende vis.» For Ottosen er tydeligvis «nei» til homofilt samliv helt avgjørende for Bibelens autoritet. Han sier: «Jeg tror faktisk at i de senere år er det dette spørsmålet som har fått flest mennesker til å miste troen på Bibelens klarhet, troverdighet og autoritet.» Hvis dette er sant, er det en alvorlig krise, som Ottosen ikke gir noen hjelp til å løse.

Historisk synsvinkel

Det har imidlertid biskopene gitt med utredningen «Sammen: Samliv og samlivsordninger i et kristent perspektiv» (2013). Det var den som førte fram til vedtaket i Kirkemøtet om likekjønnet vigsel. Utvalget delte seg i dette spørsmålet, men hadde først lagt et felles grunnlag for å tolke Bibelen.

Utredningen tar utgangspunkt i Luthers syn på Gud som skaper av alt liv. Derfor gjelder kristen etikk om ekteskapet alle, uavhengig av tro. Men da må kristen tro også ta inn over seg allmennmenneskelige livserfaringer. Dette får betydning for bruken av Bibelen. Den er grunnlaget for kristen tro, men utvalget understreker at den også må brukes rett. Vi må for det første forstå Bibelen i lys av den historien den ble til i. Den må fortolkes ut fra en historisk synsvinkel. Derfor kan det være oppfatninger om ekteskap og familie som tilhørte en helt annen tid som vi ikke kan godta.

LES OGSÅ: Gunleiv er homofil og gift med en kvinne: – Mange lurer på hvordan det kan fungere

Bibelen er ingen lovbok

For det andre er Bibelen ikke en lovbok, men et evangelium for alle mennesker. Det innebærer at vi som kristne må ha et blikk for den andre, for nesten. Å se «den andre» handler om å forstå hva som står på spill i den andres liv og la seg berøre av den andres situasjon.

Dette fører til det tredje poenget for å tolke Bibelen. Det den sier om ekteskap må prøves på om det er gagnlig og godt for mennesker som lever i ekteskapet, og for hele samfunnet. Alt i Bibelen er ikke like viktig. Den må tolkes ut fra det som er dens hovedanliggende, og det er å ivareta kjærligheten. Det er de etiske grunnprinsippene i Bibelen som gjør at vi ikke kan overta alt som står i den.

Ottosen tar feil

Selv om utvalget delte seg i to i synet på homofilt samliv, var de felles om et grundig arbeid med et luthersk og historisk bibelsyn. Dermed viste de at det er mulig å ha et felles syn på Bibelen. Ottosens påstand om at bare nekt av samliv for homofile kan gi Bibelen klarhet og autoritet, er heldigvis feil. Jeg mener tvert imot at det bare er gjennom et historisk arbeid at Bibelen kan ha autoritet og være troverdig i møtet med menneskers liv og erfaring i dag. Det avgjørende er at Bibelen har samme budskap til heterofile og homofile når det gjelder forpliktelser og fellesskap i samliv.

LES FLERE SAKER I DEBATTEN RUNDT OTTOSEN-BOKA:

• Espen Ottosen svarer Hugdal: «Anmelderen møter de jeg har intervjuet i boken med stor mistenksomhet»

• Anmelder Gunhild Maria Hugdal svarer Espen Ottosen: «Han er selektiv og ukritisk i boka si»

• Sofie Braut ut mot Ottosen-kritikk: «Kunnskapslaus om alminneleg kristen forståing av ekteskap og sex»