Verdidebatt

Ledere i Dnk må ta misjons­-ansvar

En fersk evalueringsrapport viser at åtte av ti menigheter støtter et misjonsprosjekt. Men de genererer verken særlig mye engasjement eller penger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stephen Sirris

Førsteamanuensis 
og leder for Senter for verdibasert ledelse og innovasjon, VID vitenskapelige høgskole

Misjon er del av kirkens grunnleggende oppdrag. Men det er ikke gitt hva det betyr å være misjonerende kirke i dag. Den norske kirke (Dnk)
driver ikke et eget misjonsselskap, men etablerte i 1994 Samarbeid 
Menighet og Misjon (SMM). I samarbeidet inngår også Det Norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Stefanusalliansen, HimalPartner, Areopagos og Den norske Israelsmisjon.

Evaluering

I anledning SMMs 25-årsjubileum har VIDs Senter for verdibasert ledelse og innovasjon evaluert SMM-samarbeidet og menighetenes misjonsengasjement. SMM har vært verdi­full som arena og bindeledd mellom kirken og organisasjonene. Samarbeidet har
 bidratt til å virkeliggjøre kirkens misjonsoppdrag og tilrette­lagt for menighetenes misjons­engasjement. Ordningen har styrket eierskap til og legitimering av misjon i menighetene.

VID-forskerne presenterte evalueringsrapporten under et frokostseminar i Kirkens Hus 29. januar. Evalueringen tar for seg tre sider ved SMM: struktur,
effekt og kost-nytte. Den bygger på analyser av dokumenter fra sentralkirkelig nivå, bispedømmer og menigheter. Det er gjennomført intervjuer på alle nivåer, samt i tre misjonsorganisasjoner. Spørreskjemaer er sendt til kirkelig ansatte, rådsledere, bispe­dømmeledelsen og ansatte i misjonsorganisasjonene.

LES OGSÅ: Vårt Land om kirkens daglige misjonering: Å elske handler om å ta imot mennesker og tåle hele dem

Sovende misjonsavtaler

Den mest synlige effekten av SMM er at over 80 prosent av menig­hetene i Dnk har misjonsavtale som støtter et misjonsprosjekt via en av organisasjonene. Tallet uttrykker stor vekst over få år. Men evalueringen viser at mange misjonsprosjekter verken generer særlig mye engasjement eller penger. Hver avtale innbringer i snitt omkring 17.000 kroner.
 Antall avtaler er svært ulikt fordelt mellom de sju organisasjonene. Sovende misjonsavtaler er en utfordring for partene i SMM. Det utfordrer misjonsorganisasjonene til å følge opp avtalene som faktisk er inngått. Misjonsorganisasjonene bør øke initiativet og kontakten overfor menighetene.

Evalueringen dokumenterer at en helhetlig misjonsforståelse er utbredt på alle nivåer i Dnk. Helhetlig misjon innebærer å dele evangeliet gjennom nærvær, handling og ord, lokalt og globalt. En misjonerende kirke ble satt på dagsordenen i Kirkemøtet i 2005 og 2012. Kirkemøtet forstår
misjon som forankret i den treenige Guds sendelse til og handling i verden, som skaper, for­soner og livgiver. Informantene i undersøkelsen trekker fram at misjon inkluderer både diakoni, bistand, forkynnelse, menighetsbygging og dialog. SMM har vært en viktig premissleverandør for denne forståelsen som preger kirkelig planverk sentralt,
 regionalt og lokalt.

Krevende misjonsbegrep

Likevel viser evalueringen en ubalanse mellom elementene som inngår i helhetlig misjon. Helhetlig misjon åpner for en rekke tolkninger. Informantene forteller at misjonsbegrepet er krevende å kommunisere i dagens norske samfunn. Det kan forbindes med kulturimperialisme og gi negative assosiasjoner. SMM har bidratt til å holde temaet varmt gjennom samtaler og bevisstgjøring om hva misjon er. Mens dokumentene uttrykker en helhetlig misjonsforståelse, vektlegger menighetene diakoni. Det viser også misjonsprosjektenes profil.

Misjonsforståelsen har endret
 seg og blitt mer mangfoldig. Menig­hetene forstår misjon som å støtte tiltak i utlandet, fortrinnsvis i det globale sør. De oppfatter dermed misjon som å dele tro mellom kristne kirker i ulike land, framfor menighetsbyggende tiltak og 
tradisjonell evangelisering overfor unådde. Misjonsorganisasjonene har et bilde av at misjons­prosjektene omfatter tiltak knyttet til trosopplæring, mens menighetene gir uttrykk for det motsatte. Det er dermed et tydelig potensial for å styrke misjonsperspektivet i tros­opplæringen.

LES OGSÅ: Hun trodde ikke på Gud og ville ikke ha noe med kirken å gjøre. Så deltok hun i en begravelse som endret alt

Ildsjeler

Et viktig funn er at misjonsengasjement primært avhenger av lokale ildsjeler og kirkeansattes innsats. Misjonsprosjekter som engasjerer er konkrete, lar seg kommunisere og har en diakonal profil. De gir en opplevelse av eierskap. Nyhets­brev og oppdateringer,
 gjerne supplert med besøk begge veier, er suksesskriterier. Misjonsengasjement kan i noen grad stimuleres, men vokser fram nedenfra.

Kirkelig ansatte har et særlig ansvar for å bidra til gode vekstvilkår for misjonsengasjement. Misjon kan synliggjøres gjennom takkofre med informasjon, i kirkebønn og i forkynnelsen. Mange informanter framhever prestene som viktig for å få til et misjonsengasjement i enigheter. Det er en utfordring å få større enheter, som prostier og fellesrådsområder på banen. Arbeidsgivere har også et ansvar for at kirken skal være misjonerende. Det er avgjørende at misjon settes på dagsordenen hos kirkelig ansatte og de som har arbeidsgiveransvar.

Veien videre

Evalueringen viser overveiende positive erfaringer og vurderinger av SMM-samarbeidet. Det stilles spørsmål om hensiktsmessig­heten ved det de regionale SMM-utvalgene, og VID-forskerne 
anbefaler en vurdering av
utvalgenes mandat og myndighet. Videre bør også ordningen med misjonsrådgiverne vurderes. Den er nå et spleiselag mellom misjonsorganisasjonene
 og Dnk. Det er et behov for å definere stillingene nærmere. Under frokostseminaret mente noen at rapporten burde hatt en tydeligere teologisk refleksjon om kirken som misjonerende. En slik redegjørelse lå utenfor mandatet. Utfordringen går tilbake til de åtte partene i SMM-samarbeidet. Skal menighetene virkeliggjøre sitt misjons­engasjement, må ledere og ansatte bevisstgjøre seg sitt ansvar og bidra gjennom aktiv innsats. Stort potensial medfører også stort ansvar.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt