Enorm tillitskrise mot Den katolske kirke

Tom Heide

Teolog og oversetter bosatt i Frankrike

«Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham, og han ble senket på havets dyp» (Matteus 18,6).

Det franske samfunnet holder for tiden et sterkt oppgjør med seksuelle overgrep mot barn og unge, enten det dreier seg om forfattere, filmregissører eller katolske prester. De sistnevntes forræderi mot sine idealer er naturligvis spesielt opprørende. 12.–17. januar pågikk rettssaken i Lyon mot den tidligere katolske presten Bernard Preynat, snart 75 år. Rettssaken ble grundig dekket av den franske, kristne avisen La Croix, med utførlige referater.

LES OGSÅ: Prest tiltalt for å ha misbrukt 75 speidergutter

Mange tilfeller med store konsekvenser

Preynat er tiltalt for overgrep mot ti speidergutter i tiden 1986–1991. Under rettssaken vedkjente han at han i en lang periode – kanskje bortimot 20 år – har forgrepet seg på svært mange unge gutter, et enkelt regnestykke viser at det faktisk kan være tusener. Noen skal være regelrett voldtatt, men det er foreldede saker. De ti fornærmede i denne rettssaken har anmeldt forholdet tidsnok – etter fransk lov gjelder her en foreldelsesfrist på 20 år etter at fornærmede er blitt myndig. De ti beretter om befølinger, kyssing på munnen og «kjærtegn» av ulik slag. Preynat sier selv at han aldri brukte makt, men var «kjærlig».

Konsekvenser for ofrene er manglende tillit til andre, angst og aggresjon i ungdomsårene, problemer i seksuallivet, avsmak mot kroppskontakt også med egne barn, skamfølelse og selvmordsforsøk. Preynat har innrømmet alt, også voldtektene, selv om hukommelsen av og til svikter og noen av ofrene rett og slett opplever det frustrerende at han har glemt dem, men sier også at han egentlig ikke forstod hvor forferdelig galt det var. Og det skjedde aldri i kirken, men i teltet, i skogsholtet eller på kontoret hans! Som om innviede oblater skulle være helligere enn tillitsfulle menneskebarn.

Fikk tillit som prest

Mannen skal selv ha vært utsatt for seksuelle overgrep i kirkelig sammenheng som barn og ung. Han var svært tidlig klar over sine pedofile tendenser og ble pålagt psykiatrisk behandling fra de kirkelige myndighetene, men ble likevel ordinert i 1971. Som ung, dynamisk prest fikk han særlig i oppdrag å arbeide med barn og unge, i speiderbevegelsen – han stiftet selv «Sankt-Lukas-speiderne». Preynat ble en forgudet person i det katolske, borgerlige miljøet i Lyon, og foreldrene sendte mer enn gjerne de unge med ham på leirer og teltturer.

Som i nesten alle slike kirkelige overgrepssaker, var barna livredde, skamfulle og sjokkerte, og noen av dem fortsatte faktisk å beundre den karismatiske lederen. De fleste unnlot å fortelle foreldrene hva som hadde skjedd, og selv om de sa det, ble de ikke nødvendigvis trodd. Først i 1991 kom det endelig en formell klage til daværende erkebiskop i Lyon, Decourtray. Han kalte inn Preynat, som innrømmet overgrepene, men lovet å slutte med dem. Decourtray ønsket ikke å høre detaljer. Preynat vendte tilbake til normal prestetjeneste. Ingen overgrep skal ha skjedd siden da.

Pave Frans advarer

Saken kom i offentlighetens lys i 2015 da ett av ofrene fra 1980-tallet, selv engasjert katolikk, anmeldte Preynat til politiet etter å ha oppdaget at han fortsatt virket som prest. Preynat ble i fjor pålagt kirkens strengeste straff: Han ble fradømt sin prestestatus. Den verdslige påtalemyndigheten nedla sist fredag påstand om åtte års fengsel. Dommen faller om to måneder.

Preynat-saken er den siste og kanskje mest omfattende i et skred av kirkelig seksuelt slam, som nå i omlag 15 år ubønnhørlig har rullet inn over oss. Mange skylder på sølibatet (neppe hele forklaringen). Pave Frans advarer mot klerikalisme og autoritetsmisbruk. Uansett har skredet også rammet Preynats sjef, den kjente erkebiskopen i Lyon, kardinal Barbarin, som i fjor dømt til betinget fengsel for å ha unnlatt å anmelde ham til politiet – inntil videre styres bispedømmet derfor av en «apostolisk administrator».

Tillitskrise for kirken

Tilliten til kirken og dens tjenere er vesentlig svekket i hele det franske samfunnet. Kirken tar endelig ofrene på alvor og lytter til dem, gjennom en rekke tiltak – men tillitskrisen er enorm. Kirken betaler en høy pris for mangelen på handlekraft og empati og årtiers neddyssing av sakene. Kanskje er problemet at presten objektivt sett anses som en formidler av det hellige – dermed er hans person uangripelig nesten uansett hva han gjør. Skriftemålet kommer også i et negativt lys, for i hele overgrepsperioden har jo Preynat skriftet sine synder, fått tilgivelse og fortsatt.

Saken setter også spørsmålstegn ved kirkens seksualmoral: Overgrep mot barn blir bare en nyanse i den bunnsyndige seksualitetens verden: All sex utenfor ekteskapet er jo synd. En form for lettvint tilgivelsesteologi er også på anklagebenken. Samt en generell tendens som lå i tiden, i visse intellektuelle miljøer der man anså at litt hel- eller halvseksuell «lek» med mer eller mindre samtykkende barn og unge egentlig ikke var så farlig.

LES MER:

[ Overgrepstiltalt prest ville stanse prisbelønnet film ]

[ Vårt Land mener: «Den dagen vi tror vi har gode nok ordninger mot seksuelle overgrep, er det fare på ferde ]

[ Sjokkerande funn i Jerusalem: Politiet fann rabbinar med 50 kvinner og barn i fangenskap ]

---

Fakta:

---