Uklarhet og tvil preger teologistudiet

Fredrik Stormark

Tidligere prestestudent

Den norske kirke (Dnk) opplever økende prestemangel. De teologiske fakultetene forsøker sammen med kirken å snu utviklingen og har lansert flere rekrutteringskampanjer. Nå er det ingenting galt med rekrutteringskampanjer, men at det løser prestemangelen er tvilsomt. For problemet er trolig ikke at ingen vet om utdannelsen eller at ingen har lyst, det sitter trolig dypere.

Barn av sin utdanning

En åpenbar årsak til den økende prestemangelen er den teologiske utviklingen Dnk har gjennomgått de siste tiår, der man har åpnet for lærepluralisme i saker som dypest sett berører sentrale trossannheter. At fremtidige prestespirer får kalde føtter er derfor ikke overraskende, siden de ville fått ansvaret med å forkynne Ordet «klart og rent». Det er egentlig som forventet.

Men utviklingen i Dnk er trolig mer et symptom enn den egentlige årsaken. For de stemmene som har drevet frem utviklingen og gitt den teologisk legitimitet, om de er biskoper, prester eller teologer, har alle blitt utdannet et sted. De er «barn av sin utdanning», en utdanning der mange opplever at klarhet og tydelighet over tid er erstattet med uklarhet og tvil. Tvil om hvem Gud er og hva han har sagt, og der den eneste logiske slutning synes å være at vi faktisk ikke vet hva han har sagt. Det er trolig dette som har beredt grunnen for utviklingen i Dnk, rekrutteringen til presteyrket høster i så måte det man over lang tid har sådd ved de teologiske fakultetene.

LES OGSÅ: Prestekrisen i Norge: Nesten halvparten av landets teologer er ikke prester

Enorm påvirkningskraft

«Forholder den gammeltestamentlige bibelforskningen seg til Gud?» Dette spørsmålet stilte jeg en professor i Det gamle testamentet (GT) på et forum for teologistudenter. Svaret var spissformulert og selvfølgelig sagt i en kontekst, men er likevel tankevekkende. Han svarte: «Det gammeltestamentlige bibelfaget tar ikke hensyn til hypotesen Gud».

Svaret samsvarer muligens med en rendyrket «vitenskapelig» tenkning, likevel må man spørre: hvordan kan et fag som utdanner mennesker til tjeneste i kirken ikke «ta hensyn til» «hypotesen Gud»?

Det fremstår som et overordnet mål at teologiutdannelsen skal lære studentene kritisk tenkning og å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Det er en god ting. Men man må ikke glemme at prestetjenesten ikke primært springer ut av nøytral kunnskap, den springer ut av og henter sin kraft fra troen. Utdannelsen burde derfor fremfor noe styrke studentenes tro og hjelpe dem til å vokse i kjennskap til Gud.

Her kan man selvfølgelig innvende: «vi er forskere og driver ikke bibelskole». Nei, kanskje ikke, men de teologiske fakultetene utgjør faktisk kirkens lederutdannelse. De har dermed enorm påvirkningskraft – og et tilsvarende ansvar – for kirkens utvikling. Det er ikke likegyldig hva de underviser studentene.

Bygge bro mellom lesepult og prekestol

Man må kunne anta at en presteutdannelse har som intensjon å bygge bro mellom lesepult og prekestol, altså gi studentene redskaper til å forstå Bibelens budskap og utruste dem til å formidle dette på en meningsfull måte. Dette mener jeg det må stilles spørsmål ved om dagens utdanningsmodell evner å gjøre.

I løpet av seks års utdanning hadde vi som teologistudenter f.eks. ikke én eneste forelesning om temaet «Kristus i GT». Det til tross for at Jesus sier at det står om ham i Moseloven, hos profetene og i Salmene, altså hele GT (Luk 24,44ff.), og at dette i et kristent perspektiv er selve nøkkelen til å forstå GT rett. Derimot ble vi presentert for følgende retoriske spørsmål: «med alt vi vet om posttraumatisk stress, hvordan kan vi tro at en god gud sa til Abraham: du skal ofre din eneste sønn»? (Se 1. Mos 22).

Kunnskap om posttraumatisk stress er selvfølgelig ikke problemet her. Problemet er at undervisningen studentene møter i økende grad behandler de sentrale problemstillinger for kristen tro og teologi på mer historisk-kritiske og religionsvitenskapelige premisser enn teologiske. Man forutsetter ikke tro på Guds eksistens i metodegrunnlaget. GT som profetisk bok fremstår uinteressant og mange har mistet troen på at «den store fortellingen» i Bibelen finnes. Man underviser gjerne også om teologier i GT, heller enn en enhetlig bibelteologi.

LES OGSÅ: Gap i nordmenns tro på fortapelsen: – En polarisering mellom frikirkene og Dnk

Fremmedgjorte studenter

Mye tyder på at studentene dermed ikke blir opplært til å se helhetsbildet i Bibelen, med det resultat at Guds frelsesplan utydeliggjøres. Videre er det i dag påtagelig at postmoderne teologi øker sin oppslutning og innflytelse på teologifaget (og dermed kirken). Påtagelig fordi flere av dens representanter avviser at Gud ønsket at Jesus skulle dø og at Jesu lidelse og død har frelsende betydning. Den klassiske forståelsen av Bibelens store fortelling og Guds frelsesplan tas bort.

Ansatsene til en slik teologisk utvikling ligger i premissene flere teologer i dag synes å arbeide ut fra. Premisser som også medfører at teologistudenter blir fremmedgjort for Bibelens Gud og utdannes i en teologi som ikke kommer til rette med Bibelen som åpenbaring. Dnk gjenspeiler dette.

Så vidt jeg forstår står kirken overfor utfordringer den ikke har opplevd så lenge kristendommen har vært i Norge. Skal kirken overleve, trenger den ledere som er grundig opplært i Bibelens vitnesbyrd og evner å formidle evangeliet inn i en ny tid. Teologifagets viktigste oppgave burde dermed være å styrke studentenes tro gjennom kunnskap ut fra teologiske premisser, bygge dem opp og utruste dem til den krevende oppgaven vi har foran oss.

Hvorfor studere teologi?

Det skjer åpenbart ikke ved å fragmentere store deler av kirkens trosgrunnlag eller ved å fremmedgjøre fremtidige prester for Bibelens Gud. Da skaper man en utydelig og identitetsløs kirke som ikke evner å tiltrekke seg nye, brennende medarbeidere. Det er den økende prestemangelen et tydelig tegn på.

For det finnes nok mange potensielle teologistudenter, men hvis mennesker skal ta en presteutdannelse, er det vel hovedsakelig for å overgi livet sitt til «hypotesen Gud». Og så lenge de ser fruktene av at han ikke tas hensyn til, hvorfor skulle de egentlig da ønske å studere teologi?

LES MER:

• Mener presteutdanningen må bli mer tilpasset virkeligheten i Den norske kirke

• Samler inn penger for å rekruttere unge med «et klassisk kristent syn» til kirkelig tjeneste