Selvmord og aktiv dødshjelp - to sider av samme sak?

Iben Thranholm

Dansk teolog, journalist og foredragsholder

Første juledag begikk forfatter og kunstner Ari Behn selvmord. Få dager etterpå tok den danske skuespilleren og tv-verten Dina Al-Erhayem også sitt eget liv. Som typer minnet de om hverandre. Begge var begavede, talentfulle kunstnere og offentlige personer. Og sårbare. Vi vet ikke, men kan det hende Dina Al-Erhayem leste nyheten om Ari Behns selvmord få dager før hun selv tok sitt eget liv? Dina Al-Erhayem hadde tidligere vært åpen om selvmordstanker. Kanskje Ari Behns selvmord var med på å overbevise henne om at hun skulle gjøre som ham. Vi finner aldri ut av det. Men muligheten eksisterer.

Selvmord og aktiv dødshjelp

Forskning viser at selvmord smitter. En mann som mister sin ektefelle til selvmord, er selv i risikogruppen for å ta sitt eget liv. En undersøkelse som ble publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health i 2005 viser at menn som har mistet en ektefelle til selvmord er 46 ganger så tilbøyelige til å ta deres eget liv. Undersøkelsen viste også at tapet av et barn som har begått selvmord fordobler risikoen for at begge foreldrene tar deres eget liv. Det danske Center for Selvmordsforskning peker i et hefte fra 2014 på at også den måten selvmord omtales på i mediene kan ha en smittende effekt.

Til tross for denne kunnskapen blir selvmord flittig omtalt i alle medier i debatten om aktiv dødshjelp. Selv om mange nok vil stoppe opp og insistere på at selvmord og aktiv dødshjelp er ulike fenomener, så er det i begge tilfeller snakk om et menneske som ønsker å avslutte livet fordi noe er blitt så smertefullt eller meningsløst at man kun ser døden som eneste utvei. Derfor skiller jeg ikke på disse tingene.

LES OGSÅ: Kjell Magne Bondevik: – Jeg vet hvor vanskelig det kan være å søke hjelp når alt er mørkt

Ambassadører for selvmord

I Danmark er aktiv dødshjelp fortsatt ulovlig. Det er det mange som gjerne vil endre på. Mange danske fremtredende kjendiser og kulturpersonligheter trer nå frem som ambassadører for selvmord, som for eksempel den tidligere ministeren og miljøkommissæren i EU, Ritt Bjerregaard. Hun gir sin helhjertede støtte til et borgerforslag som skal gjøre det lovlig for leger å hjelpe pasienter med å begå selvmord i spesielle tilfeller.

Radioverten og musikeren Torben Steno skrev nylig i sin spalte i avisen Berlingske at han gjerne vil avlives når livet ikke lenger gir mening. Den erkjennelsen kom han frem til etter å ha spilt på et pleiehjem for demente, hvor han ikke kunne fremkalle noen reaksjon hos publikum. Samme dag som Dina Al-Erhayem ble begravet skrev den populære forfatteren og tv-kommentatoren Mads Christensen at han er moderat tilhenger av selvmord. Han spør om ikke det er opplagt at vi også i døden har selvbestemmelse og et minimum av medinnflytelse?

Individualisme

70–80 prosent av danskene mener at aktiv dødshjelp bør være lovlig. Vi stormer altså frem mot selvmordet i vår kultur som noe akseptabelt og alminnelig. Hva er det for et mentalitetsskifte som skjer?

Drivkraften bak ønsket om legaliseringen av aktiv dødshjelp er uten tvil den omfattende individualismen som følger med sekulariseringen, hvor hver enkelt selv vurderer om livet gir mening. Derfor vil målgruppene for aktiv dødshjelp også konstant bli utvidet.

Men hvis vår eneste felles verdi er at enhver selv må finne sin egen mening, er der ingenting å falle tilbake på når livet blir vanskelig. Det er ingen som kan motsi deg når du har mistet håpet og alt er gått i svart, fordi alle har nok med selv å finne mening i deres eget liv, og har lært at de ikke må blande seg i hva som gir mening for deg. Det eneste de kan støtte deg i er at du må gjøre det som føles mest riktig for deg. Også hvis ønsket ditt er å avslutte ditt eget liv. På denne måten har individualismen utviklet seg til en form for kynisme, fordi det ikke lenger eksisterer en felles objektiv mening med livet som holder oss fast til noe felles. Individualismens ultimate sluttpunkt er derfor selvmordet.

Håndtere lidelse

Men problemet er at selvmordet ikke er en individuell handling. Det smitter som sagt, og påvirker oss alle sammen. I verste fall kan selvmordet skyve også dem vi ikke kjenner i gal retning. Det virker også den andre veien. Når vi som samfunn ikke lengre har noen objektiv målestokk for når livet er verdt å leve, påvirker denne tomheten og eksistensielle ensomheten dem som sliter med selvmordstanker. De mister håpet om at ting kan forandres og klarer ikke å finne mening selv.

Til Dina El-Erhayems begravelse som foregikk i Kirken i Kulturcentret i København, sa prest Mikael Wandt Laursen i sin tale at Dina ikke hadde valgt bort verken familien, vennene eller sin kristne tro, men at hun hadde valgt bort smerten.

Her peker presten på noe sentralt. Filosofien bak det å fremme selvmord er at vi tror vi kan fjerne lidelsen hvis vi avslutter livet. Men spørsmålet er om vi ikke har begynt at tenke på denne måten fordi vi i virkeligheten har mistet evnen til å håndtere lidelsen?

LES OGSÅ: Filosof Ole Martin Moen: «Det går fint an å være kristen og likevel mene at aktiv dødshjelp burde være lov»

Korset viser vei

Debatten om aktiv dødshjelp og retten til selvmordet handler mer om vårt forhold til lidelse og hvordan vi håndterer den, enn den handler om retten til å bestemme selv. Det er en selvfølge at ingen vil lide. Men lidelser får vi alle i større eller mindre grad. Det som er avgjørende for om vi kommer oss gjennom smerte og lidelse, er om vi er i stand til å tilføre den mening.

En av de største årsakene til at vi mister evnen til at håndtere lidelse tror jeg skyldes at vi er i gang med at fjerne korset fra det offentlige rom og fra vår felles bevissthet og arv.

Korset er vårt beste eksempel på hvordan vi håndterer lidelse. Korset illustrerer en gud som kom til jorden for å frivillig påta seg menneskelig lidelse i alle avskygninger; i form av avvisning, hån, latterliggjørelse, tortur og den pinefulle døden på et kors. Det er ingen menneskelig lidelse denne guden ikke selv har gjennomgått og ikke kjenner smerten av. Samtidig viser korset oss at veien til udødelighet går gjennom å påta seg sin lidelse og å løfte sitt kors. Den høyeste form for menneskelig verdighet er at vår lidelse kan forvandles til et nytt liv og kan gi mening, hvis vi er villig til at ta den på oss. At vi nå tror at vi kan smette utenom og gå den lette vei er et bedrag. En løgn som bare gjør lidelsen enda verre.

Ta avstand

Ingen annen religion tilfører lidelsen så mye mening og håp som kristendommen gjør. At den ultimate frihet skal være å ha rett til ta sitt eget liv med statens velsignelse er ikke frihet, men fortvilelse.

Hver og en av oss bør ha medlidenhet med den som tar sitt eget liv, men som samfunn må vi ta skarpt avstand fra selvmordet. Hvis vi ikke sier klart nei til selvmordet som løsning på lidelsen, så sier vi ja til at håpløshet, ensomhet og selvdestruksjon får makt. Når den enkelte har mistet håpet og er i mørket, så er det de andres tro, håp og kjærlighet som skal bære den lidende. Det er det samfunnet er til for.

Her kan du få hjelp hvis du har selvmordstanker:

Ved akutte situasjoner - ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113

Disse kan du snakke med:

• Mental Helse: 116 123

• Røde Kors: 800 33 321

• Kirkens SOS: 22 40 00 40

LES MER:

[ Kjendismanager Erland Bakke: «Legitimerer media selvmord når vi får «rød løper-tendenser» før en begravelse?» ]

[ Dansk lege dømt for medvirkning til selvmord ]

[ Vårt Land mener: Lang vei fra å diskutere overbehandling av døende, til å si ja til aktiv dødshjelp ]

[ Per Anders Hoel analyserer: Dødshjelp, sexkjøpsloven, surrogati: Slik kan nye ansikter i Venstre-ledelsen endre verdipolitikken ]