FRONTAR OG DEN VERBALE KRIGFØRINGA I KYRKJA OG SAMFUNNET I KRING

Både før og no har det vore krig i verda. I dag er krigen kald. Nokre er i ei skyttargrav, medan andre er i ei anna. I himmeltiden trer stjernene frem og desse stjernene lyser over oss i skyttargravene.

Ruth-Wenche Hebnes Vinje
Publisert Sist oppdatert

Før

I jula 1914 hadde 1. verdskrig vart i over fem månadar. Songen « Stille Nacht, Hellige Nacht» blei sunge av dei unge, tyske soldatane i skyttargrava i ingenmannsland. Engelskmennene svarte med å syngje: «They looked up and saw a star/Shining in the East beyond they far/And to the earth it gave great light/And so it continued day and night.» Verset er frå julesongen: «The First Novel» som blei skrive på 1600-talet. Det blei ei spontan våpenkvile i vel eitt døgn. Soldatane byrja å gi kvarandre små gåver. Dei kunne ikkje sjølv tru det som skjedde, men det skjedde. Korleis kunne slike ting skje? Dei var midt i ein krig. Julesongen på deira eige språk skapte fellesskap på tvers av nasjonalitetar. Dei song om barnet som kom med fred. Over dei lyste stjernehimmelen.

No

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kirke meninger verdidebatt