Slekt skal følge slekters gang

Trygve Slagsvold Vedum

Partileder i Senterpartiet

De gangene jeg lander foran peisen hjemme, legger bort telefonen og bare er, kjenner jeg tilhørighet. På denne gården har min mor vokst opp. Det har også hennes far gjort. Før det var det min oldefar som bodde her, og før det igjen hans onkel og tante som ikke fikk barn og derfor overlot gården til nevøen. Jeg kjenner hver krik og krok i dette huset, på den måten man bare gjør når man har løpt rundt på barnsbein. Det er noe trygt ved dette. Jeg hører til i min historie. Jeg er en del av en rekke, her jeg sitter. Slekt skal følge slekters gang.

Tusenårig fundament

I over tusen år har Norge vært en kristen nasjon. Det gjør noe med et folk, akkurat som det har formet meg å vokse opp i et hus fylt av tradisjoner og historie. Historien vi er en del av, gjør noe med mentaliteten vår og med tankegangen vår, med nettopp verdiene våre. Selv om vi nå lever i et mer sekularisert samfunn, har vi like fullt et tusenårig fundament av kristne verdier. Det forsvinner ikke av seg selv, heldigvis. Folk søker fortsatt til kirken når tragedier rammer lokalsamfunnet. Og når naturkatastrofene herjer hos dem som allerede er fattige, gir vi. Du og jeg. Ikke fordi vi kjenner menneskene som er rammet, men av solidaritet.

LES OGSÅ: – Homodebatten gjør det vanskeligere å være kristen

Fire friheter

Hjemme på gården kjenner jeg alle små og store detaljer. Jeg har lært meg å forstå hvordan regn og sol påvirker avlingene, og vannføringen i elva. Jeg har gjennom årenes løp fått et språk og en forståelse for det jeg er satt til å forvalte. For å forstå det samfunnet vi lever i, må vi gi våre barn en mulighet til å forstå det som skjer rundt dem: Ordene, symbolene, de sterke følelsene knyttet til både sin egen og andres tro. Kunnskap er det beste middelet til både å bryte ned fordommer og vekke nysgjerrighet.

Et fundament for de vestlige samfunnene oppsummeres godt av de fire frihetene som president Franklin D. Roosevelt formulerte i sin tale ved åpningen av kongressen i 1941. I en tid da de mørke skyene over verden var tykkere enn noen gang og mye mer dramatiske enn de skyene vi ser i dag. Han formulerte de fire frihetene som at mennesker i alle land må sikres talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt. Fire friheter som står i sterk kontrast til dagens friheter, som nesten alltid handler om markedets frihet.

Tradisjonen fra Wergeland

Norges religionspolitikk må bygge på nettopp disse grunnleggende tankene formulert under andre verdenskrig. Religionspolitikken har selvsagt flere mål. Men det mest grunnleggende er friheten til å tro. I vår norske tradisjon står vi i stor takknemlighet til Henrik Wergeland og hans arbeid for å fjerne jødeparagrafen i grunnloven i 1851. Den kampen er en avgjørende del av grunnlaget for den inkluderende nasjonalstaten som vi har. Religionspolitikken må i tradisjonen fra Wergeland ikke være ekskluderende. Jeg mener det er et mål at vi som politikere skal legge rammer for finansiering av trossamfunn, men holde en armlengdes avstand til tildelingene av midler. Det er svært uheldig hvis vi politisk skal votere over hvilke trossamfunn som skal få støtte. Her må det være stabilitet og ikke skiftende vinder som skal avgjøre.

Det er etter min mening ikke en utfordring for trosmangfoldet at vi tar ansvar for å ta vare på våre kirkebygg. Vi må kunne gi ekstra midler til det. Det er ikke angrep på andre trossamfunn, men en respekt for den arven og tradisjonen vi er satt til å forvalte. Vi som land må ta vare på viktige historiske bygninger og vår kulturarv.

LES OGSÅ: Arne Viste: «Kristentroen gjør at jeg kan ta en risiko»

Trosfrihetens tvillingbror

I Roosevelts fire friheter var hans frihet nummer én talefriheten. Gjennom historien har talefriheten ofte blitt satt opp mot trosfriheten. Innskrenkninger i talefriheten mener jeg er svært farlig for oss som ønsker et samfunn som er åpent for trosmangfold. Trosfrihetens tvillingbror er talefriheten. Rokker vi ved den ene, rammer vi også den andre.

Jeg misliker sterkt nedlatende ytringer om andres tro, og er overbevist om at den beste medisin mot slikt er kunnskap. Kunnskap om det samfunnet vi lever i og om hvordan våre kristne tradisjoner har vært viktige for å utvikle vårt språk, vår kultur, vårt samfunn.

Historien og tradisjonene våre er en rettesnor for hvordan samfunnet vårt skal styres framover. Tider skal komme og tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Grunnprinsippene i vår religionspolitikk ble utviklet av tidligere generasjoners klokskap med Wergelands kamp mot jødeparagrafen, Roosevelts fire friheter og vår tusenårige nasjonale tradisjon. Verdier og tradisjoner som er den beste kunnskapsbaserte rettesnor for en framtidsrettet og bestandig religionspolitikk. En religionspolitikk som sikrer tilhørighet, kunnskap og trosfrihet.

Ønsker alle en god førjulstid!

LES DE ANDRE PARTILEDERNES INNLEGG OM DERES RELIGIONSPOLITIKK:

[ Erna Solberg: «Vi må tåle at minoriteter har standpunkt som strider mot normer i samfunnet» ]

[ Une Bastholm: «Religionsfriheten inkluderer ikke retten til å skade andre» ]

[ Audun Lysbakken: «Det nytter ikke å gjemme seg bak prinsipper om religionsfrihet, når det går ut over enkeltpersoner» ]

[ Siv Jensen: Globaliseringen utfordrer kristne og vestlige verdier ]

[ Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte» ]