Slik når vi flere bærekraftsmål i én jafs

Dag-Inge Ulstein

Utviklingsminister (KrF)

'Her er det farligere å puste enn å røyke, sier en lege i et av verdens vakreste og fattigste land, Nepal. Høyt oppe i Himalaya-fjellene er potensialet for vannkraft enormt, men i storbyen Katmandus trange bakgater har jeg nettopp opplevd hvordan noen fortsatt lager mat på gammelmåten. Med bål på golvet. Uten avtrekk og piper. Giftig røyk siver rundt i rommene og ut på gaten.

Ren energi

En måned før Nepal-reisen besøkte jeg Sierra Leone. Et land som bugner av frukt. Men det blir ikke mye juice-eksport når bergene av mango og ananas hoper seg opp fordi dieselen er for dyr til at aggregatet kan gå mer enn én time om dagen. Vi kommer aldri til å vinne kampen mot fattigdom hvis vi ikke vinner kampen mot soten i Katmandu, eller hvis ikke fruktbøndene i Vest-Afrika får en strømkilde som er renere, billigere og mer stabil. Økt tilgang til ren energi er et tiltak for fattigdomsbekjempelse, bedre helse og bedre klima. Derfor setter regjeringen av inntil 300 millioner kroner per år til bedre garantier for bedrifter som tør satse på fornybar energi i fattige land.

LES OGSÅ: Dagfinn Høybråten: «Å håndtere urin, avføring og mensen gir mennesker verdighet og redder liv»

Den beste utviklingen

Klokken tikker. Verdens ledere har satt seg som mål å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Alt Norge gjør i utviklingspolitikken er rettet inn mot dette målet. Vi gjør også det vi kan for å nå de andre bærekraftsmålene, som heldigvis henger nøye sammen. Hvis våre tiltak kan gi borgerne i Nepal og bøndene i Niger renere ovner, vil det også gi bedre helse, bedre klima, mer utdanning og flere arbeidsplasser. Med ren elektrisitet har barna lys til å gjøre lekser. Vaksiner kan kjøles.

Tilgang til ren energi skaper den beste og mest varige formen for utvikling, nemlig den utviklingen et land skaper selv. For hundre år siden var det Norge som løftet seg ut av fattigdommen ved å temme fossefallene. Hvis vi skal ha noe håp om å vinne kampen mot ekstrem fattigdom, må vi ta i bruk de verktøyene som styrker mottakerlandenes egne vekstmuskler: Utdanning. Helse. Godt styresett. Kamp mot korrupsjon. Næringsliv og næringsfremmende landbruk. Dette er effektive virkemidler fordi vår innsats utløser innsats hos andre enten det er landets egne bønder, skolebarn, myndigheter, private bedrifter eller utenlandske investorer.

Norge bidrar

Det finnes knapt noe mer «innsatsutløsende» enn investeringer i fornybar energi. Mange har tjent penger på vellykkede energiprosjekter i utviklingsland. Norske bedrifter som Scatec Solar, SN Power, Tinfos, TrønderEnergi og Bright har bidratt til å gi millioner av mennesker strøm. Dessverre er det risiko ved slike prosjekter, og mange oppfatter i tillegg risikoen som større enn den faktisk er. Så de vegrer seg for å satse, særlig i småskalaprosjekter ute på landsbygda.

Derfor er tiltak for å redusere risikoen et utviklingspolitisk redskap. Takket være Norfund og gode garantiordninger har Norge siden 2005 bidratt til å få bygd ut 9000 km med strømnett. Men vi har ikke nådd ut til dem som trenger det aller mest. De aller fattigste. I vår nye satsing legger vi vekt på garantiprodukter for småskalaløsninger rettet mot fattige på landsbygda. Samtidig som større kraftutbygginger fortsatt blir tilgodesett.

LES OGSÅ: Over 52 millioner i Afrika kan nærme seg kritisk sult-nivå. Klimaendringer gjør ting verre

Klimatilpasning

Målet er at stadig flere fattige skal kunne oppleve det samme som innbyggerne i Liberias hovedstad, Monrovia. For ikke lenge siden var landets strømnett fullstendig ødelagt på grunn av borgerkrigen. Takket være norsk innsats og internasjonale partnere er strømnettet i Liberia nå tilbake. Det er blitt lettere å leve, lettere å gjøre lekser, lettere å skape sin egen jobb og lettere å skape jobber for andre. Her snakker vi flere bærekraftsmål i én jafs. Klimakamp og fattigdomsbekjempelse kan være to sider av samme sak. I løpet av to år har regjeringen doblet satsingen på fornybar energi i utviklingsland.

Men vi har verken råd eller rett til å lukke øynene for at klimaendringene allerede ødelegger avlinger og tvinger millioner fra sine hjem. Derfor styrker vi også den norske satsingen på klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse med en halv milliard kroner, slik at den samlede klimainnsatsen øker også i 2020. Skal vi bidra til langsiktig, sammenhengende utvikling, må vi ha sammenheng i utviklingspolitikken. Da Norge bidro til å gi landsbybeboere i Tanzania tilgang på strøm, sendte vi dem samtidig på gründerkurs. Nå har de opprettet kornmøller, juicefabrikker og kjølelagre for grønnsaker. Lufta er blitt bedre og jobbene flere. Mitt håp er at ananasbøndene i Sierra Leone også skal kunne nyte fruktene av bedre energitilgang.

For det er slik landet bygges. Av dem som bor der. Med vår støtte.

LES MER:

[ Utviklingsminister Dag Inge Ulstein – Når leger i Katmandu sier at det er farligere å puste enn å røyke, er behovet for fornybar energi åpenbart ]

---

Fakta:

---