Alkohol er tabu på fastlegekontoret

Vi har en tendens til å tro at alkoholskader bare rammer noen få: Fylliken på gatekjøkkenet og hun som alltid sitter i det mørke hjørnet på den lokale puben. Slik er det ikke. Negative konsekvenser av alkohol gjelder ikke bare noen få. Det angår mange av oss.

Dårlig nytt for helsen

Det er en sammenheng mellom alkoholbruk og en rekke alvorlige sykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk, hjerneslag, demens, benskjørhet og kreft.

I tillegg vet vi at alkoholproblemer og psykiske helseplager virker inn på hverandre og forsterker hverandre. Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på enkelte symptomer, vil de på lengre sikt kunne bidra til å opprettholde eller forsterke det som er vanskelig.

Og vi vet at mange kommer til å misbruke alkohol i løpet av livet. Ifølge en undersøkelse gjort med et kartleggingsverktøy utviklet av Verdens helseorganisasjon, har så mange som 17 prosent av den norske befolkningen et risikofylt alkoholforbruk.

Forblir en vond hemmelighet

Alkohol blir likevel sjeldent tematisert i møte mellom pasient og fastlege. Unntaket er når pasienten er gravid, skal fornye førerkortet sitt eller når det er en åpenbar sammenheng mellom symptomene til pasienten og alkoholbruk.

Årsakene til at det er et ikke-tema er sammensatte. Et forenklet syn på alkoholisme og alkoholproblemer former både legers og pasienters syn på alkoholvaner. Det er vanskelig å ta inn over seg at skikkelige folk som drikker normalt kan få alkoholrelaterte helseproblemer.

I tillegg er det vanskelig å snakke om alkoholvaner og uvaner. Det anses som en privatsak, og det er mye skam knyttet til å ha et problematisk forhold til alkohol. For mange forblir det en vond hemmelighet, og de forsøker å løse problemene selv uten profesjonell veiledning.

LES OGSÅ: Lyrikken forløste fortellingen om alkoholmisbruket

Snakk om alkoholvaner

Fastleger bør tematisere alkohol i flere samtaler med pasienter. Det kan være til pasienter med fordøyelsesproblemer, slapphet, søvnproblemer, høyt blodtrykk eller andre fysiske symptomer som kan skyldes alkoholbruk. Det bør være fast praksis at de snakker om hvordan sykdommen til pasienten og medisinene de tar påvirkes av alkohol. I tillegg bør alle pasienter som forteller legen at de går gjennom en ekstra tung eller vanskelig periode i livet, få spørsmål om alkohol.

Vi vet at tunge og vanskelige perioder kan utløse et nytt drikkemønster hos folk. Mens man tidligere drakk mer for smaken eller det sosiale, bruker man nå alkohol til selvmedisinering, for å klare å sovne eller for å stenge de vondeste tankene ute. Slik kan livskrisen blir starten på en alkoholavhengighet.

Likevel er det svært få som opplever at fastlegen snakker med dem om alkohol når de forteller at de har det vanskelig. I en undersøkelse Respons Analyse nylig har gjennomført for oss i Av-og-til svarer bare tre prosent av de som har gått gjennom en vanskelig periode i livet at fastlegen har tatt opp alkoholbruk med dem. Det er for lavt.

Det nødvendige spørsmålet

Det er viktig å ta tak i folks alkoholforbruk tidlig, før det utvikler seg til å bli et problem. Fastleger er i en unik posisjon til å ta opp alkoholforbruk. Ofte er det spørsmål fra en ekstern nødvendig for at pasienten skal innse at hun har et problem eller er i ferd med å utvikle 
det.

Randi Hagen Eriksrud

Generalsekretær, Av-og-til

LES OGSÅ: Etterlyser bedre alkoholførebygging i kommunene

LES OGSÅ: Helsetopper er glade i alkohol

LES OGSÅ: Prest slutter om han ikke får servere alkohol