For mange kristne er årets sommerstevner høytid for å samles om åndelige verdier, slik er det også for meg. Minner om sommerdugnad, der vi vasket slitte toalettfasiliteter på brakkehuset ved campingplassen, sitter fortsatt friskt i minnet. I dag er heldigvis sanitærforholdene mange hakk bedre, men behovet for frivillig innsats er fortsatt til stede.
På BCCs Instagram-konto, spurte vi nylig uformelt våre knapt 9.000 følgere: «Er du klar for frivillig innsats i sommer?» Nesten 1.000 personer svarte. 7 prosent av dem svarte nei, 93 prosent svarte ja.
På sommerstevnene er det mange oppgaver som kan fylles. Som Vårt Land viser i sin reportasje 14. juni, er det i dag høyere krav til kvalitet, komfort og et familievennlig opplegg. Flere stevnearrangører melder at det krever god organisering, bedre fasiliteter og stor frivillig innsats for å lykkes.
[ LES SAKEN: Kristne sommerstevner blir utfordret – deltakerne stiller langt høyere krav ]
En motkraft
I Kulturdepartementets frivillighetsmelding hylles den sterke, selvstendige og mangfoldige frivilligheten. Her beskrives tros- og livssynssamfunn som en deltakerarena i seg selv, hvor mennesker finner fellesskap, og mye av driften er tuftet på frivillighet.
Påtroppende leder for pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, var gjest i Dagens podcast Tore&Tarjei den 27. juni. Han snakket om det engasjementet i foreningsliv og menighetssamlinger som står seg, og som folk setter stor pris på. Videre påpekte han den økende tendensen innen frivilligheten: at stadig færre kan gjøre noe uten å få penger for det. «Når man forteller om at man deltar med frivillig innsats uten at byttemiddelet penger er involvert tror de ikke på det. Her kan kirken være en motkraft.»
Jeg liker at Gjerme snakker om kirken som en motkraft. I kirkene finnes en åndelig og etisk dimensjon som motiverer oss til innsats. Det er det ikke først og fremst meg selv, men fellesskapets og dets oppbyggelse, som står i sentrum. Da kan frivilligheten virkelig gi uttelling.
Frivillighetsmeldingen fra 2018 fremhever at de frivillige ofte motiveres av læring, og å handle i tråd med de verdiene de har. Det er blant annet ønsket om å treffe andre, gjøre noe nyttig og føle seg verdifull som gjør at en ønsker å bidra.
På mange måter
Mange kristne opplever også at det å yte noe for andre gir en ekstra dimensjon i kraft av Jesu ord fra Lukas-evangeliet. «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.»
Og på sommerstevnet kan vi være med å gi på så mange måter. Musikerne er frivillige som bruker instrumentene sine til glede for forsamlingen, lokalmenighetene fremfører skuespill, sanger og filmer de har brukt måneder på å forberede, andre sørger for at teknikken fungerer så alle kan se og høre godt.
Talerstolen fylles av frivillige som vil bidra i trosoppbyggelsen og oppmuntre til kjærlighet og tro på Jesus. Trivselsvakter i gule vester er å treffe på hele området, helseteam er i beredskap hvis uhellet skulle være ute, og det arrangeres leker og fotballskole for de minste.
Andre rydder stoler og bord, noen legger i kollektbøtta, og atter andre rekker en hånd til en som trenger litt hjelp med barnevogna opp bakken.
Sin vekt i gull
Selv om toalettvasken ikke luktet godt der og da, har den med tiden blitt et fint minne. De som sto i kø på utsiden da vi var ferdige, smilte så takknemlig. Og vi ruslet unge, glade og sorgfrie ut i sommerkvelden.
Disse små og store oppgavene viktige for at sommerstevnene kan gå rundt. Det er ikke så ofte vi hører om dem, men herved en hyllest til de mange tusen kristne som stiller opp for sin bevegelse og gjør noe for andre i sommerferien. Om det er i kirken, på sommerstevnet eller i misjonsarbeidet i andre land.
Verdien av frivillighet kan være vanskelig å måle, men all denne innsatsen definitivt er verdt sin vekt i gull. For oss er ikke sommeren en pause fra det vi brenner for og tror på, men en tid for frivillig innsats som styrker det.