Verdidebatt

Norge må erklære krig mot kull

KrF bør kreve at norsk klimapolitikk satser på å hjelpe utviklingsland til å bygge sin vekst på fornybar energi, og ikke kull.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Marius Holm, leder i ZERO og Lisa Sivertsen, konstituert general­sekretær, Kirkens Nødhjelp

FNs klimapanel tegner i sin siste rapport en framtid hvor millioner av mennesker vil bli rammet av havstigning, tørke, flom og annet ekstremvær. Hardest vil det gå ut over mennesker i utviklingsland.

Et hovedfunn i rapporten er at det ikke er rom for mer bruk av kull. Utslippene fra kullkraft må kuttes med minst 60 prosent
allerede om 12 år – og være nesten borte i 2050. Likevel planlegges det fortsatt for bygging av et stort antall kullkraftverk, og de aller fleste av dem er i utviklingsland.

Må være fornybar. 

Utviklingsland er avhengig av tilgang på energi for å kunne arbeide seg ut av fattigdom, og kombinasjonen med sterk befolkningsvekst gir enorme behov for investeringer i energiutbygging. Prisen på sol- og vindkraft har falt betydelig de siste årene, og det gir muligheter til fornybar energitilgang som man ikke hadde før. Men fornybar energi krever store investeringer, og manglende tilgang på billig kapital gjør at man derfor ofte velger kullkraftverk, som krever mindre kapital, men er dyre i drift.

Hvis disse landene baserer sin energivekst på kullkraft, slik
andre land har gjort før dem, er klimamålene helt utenfor rekkevidde. Det er dermed avgjørende at den rike delen av verden trår til for å bidra til at utviklingsland velger en fornybar framtid. Norge kan spille en nøkkelrolle i å lede an i en krig mot kull.

Partnerskap i bytte. 

Heldigvis har regjeringen alt begynt å øke bistanden til fornybar energi
igjen, etter tidligere kutt. Bistand kan brukes som en del av en større pakke av virkemidler som kan tilbys våre partnerland. Land som er villige til å skrote sine planer om kullkraftverk, bør få tilgang på en kombinasjon av økonomisk og faglig bistand, i partnerskap med næringsliv og investorer til utbygging av fornybar energi.

Regjeringen vil at norsk bistand
skal konsentreres til færre land. Flere av landene som er valgt som partnerland, planlegger å bygge kullkraftverk. Planlagte kullprosjekt i disse landene vil årlig slippe ut CO2 tilsvarende nesten tre ganger Norges årlige utslipp. Dersom vi kan bidra til å unngå dette, vil det være et 
bidrag som monner i den internasjonale klimapolitikken.

Et fornybart Mosambik? 

I Mosambik har bare én av fire tilgang på strøm, og de anslår at energiforbruket skal nidobles de neste 25 årene. For å dekke dette, legger de opp til blant annet 1,3 GW nye kullkraftverk. Det vil alene gi årlige utslipp på rundt 6 millioner tonn CO2 i året. Det er mer enn hele dagens norske personbilpark.

Norge har et langvarig og godt samarbeid med Mosambik. Tidligere i år startet Scatec Solar byggingen av et 40 MW solkraftverk i landet. Bak investeringen lå godt forarbeid fra norsk bistand til energiforvaltningen og til bygging av nett. Norfund bidro med finansiering, sammen med Verdensbanken og også norske KLP som privat investor. Prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til i en kombinasjon av bistand, ulike offentlige virkemidler og private investeringer med forventninger om en rimelig avkastning målt mot risiko. Med støtte til å tilrettelegge for slike prosjekter, bør det være mulig å overbevise et land som Mosambik om at det vil være lønnsomt for dem å velge en framtid uten kull.

Modell for globalt initiativ.

Et slikt initiativ bør også kunne løftes opp i samarbeid med andre likesinnede land. Canada og Storbritannia lanserte i fjor et initiativ kalt «Powering Past Coal», der en rekke land forpliktet seg til å stanse utbygging av ny kullkraft og fase ut eksisterende kraftverk. Norge kunne slutte seg til initiativet, og bidratt til å bygge en felles verktøykasse av tiltak som utviklingsland som slutter seg til initiativet kunne få tilgang til.

Et slikt initiativ kunne også spre oppdatert kunnskap om hvor billig fornybare alternativer har blitt, som motsvar til presset fra kull-lobbyen som nå ser seg om etter alternative markeder når kull fases ut i Vesten.

Norge må ta sitt ansvar. 

Stockholm Environment Institute ga i sommer ut en rapport som konkluderte med at hvis vi legger historiske utslipp og økonomisk kapasitet til grunn, er Norges
totale ansvar for utslippskutt innen 2030 på hele 430 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Det betyr at Norge også er moralsk forpliktet til å også ta ansvar for kutt i land som har lavere ansvar for klimaendringene enn oss.

Det er ti år siden klimaforliket som satte i gang en storsatsning på å stanse ødeleggelsene av regnskogen. KrF bør i regjeringsforhandlingene kreve et nytt stort initiativ på lik linje med dette for å nå målet om å fase ut kullkraft. Norge har både kapital og kompetanse til å gå i første rekke i å bidra til at utviklingsland kan sikres en grønn vekst som ikke truer vårt felles klima.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt