Når jeg kjapt ser på hva regjeringen foreslår av økninger på det utviklingspolitiske feltet, klinger alt bra i mine ører. Så enkelt er mitt verdensbilde. Det er store behov der ute; på alle felt. Regjeringen øker derfor støtten til skatterelatert bistand med 13 millioner, gjennom Kunnskapsbanken i Norad. Strålende! Burde selvsagt ha vært mer, men slik er det. «Skatt for utvikling» kommer til å vokse fremover. Uansett farge på vår regjering.
Kunnskapsbanken brukes
På konferansen i Addis Abeba i 2015 om finansiering for utvikling, forpliktet Norge seg til å doble skatterelatert bistand innen 2020 – fra 134 millioner kroner i 2015 til 268 millioner kroner i 2020. Vi er altså på vei, og gjennom Kunnskapsbanken skal Skatteetaten bidra med faglig bistand og kapasitetsutvikling. Skattedirektoratet har etablert et sekretariat for skattebistand. Topp.
Et annet felt som løftes gjennom revidert er Norges pådriverrolle i det globale arbeidet mot marin forsøpling. Regjeringen foreslår å styrke bistandsprogrammet mot marin forsøpling med 130 millioner i 2018. Ingen av oss er upåvirket av det vi har sett, hørt og lært denne våren. Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Norge markerte seg tidlig på saksfeltet, noe som er en stolt sjønasjon verdig. Jeg har stor tiltro til at UD her utgjør en forskjell.
Menneskerettighetsåret
Jeg ser ellers at den humanitære delen av budsjettet foreslås økt med 116 millioner kroner. Økningen vil i hovedsak gå til krisene i Jemen og Den demokratiske republikken Kongo.
Støtte til sivilt samfunns internasjonale innsats for fremme av menneskerettigheter med ti millioner kroner. Det er bra. 2018 er et jubileumsår for flere viktige gjennombrudd på menneskerettighetsområdet: Verdenserklæringen for menneskerettighetene fyller 70 år, og erklæringen om forsvar av menneskerettighetsforkjempere er 20 år. Vi har folk i regjeringspartiet FrP som gir «blaffen» i menneskerettighetene, som de så elegant har uttalt det. All grunn til skolering, både hjemme og ute.
Med andre ord: Det er bare å applaudere. Jeg ser ingen grunn til å være beskjeden på vegne av norsk innsats nå i praktfulle maidager. Men dette er påplussinger på et allerede raust budsjett, hvor de store kampene ble utført i fjor.
Dilemma rundt samstemthet
Den store debatten vi må intensivere er at norske interesser overstyrer globale utviklingsmål. Det mangler en samstemt utvikling, som det heter. Dette er gammelt nytt. Alle lands innenrikspolitiske interesser trumfer deres idealistiske interesser. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha et ideal om å endre situasjonen, i en tid hvor globale utfordringer krever globale løsninger.
Dagen før regjeringen la frem sitt reviderte budsjett presenterte Norad en evaluering av norsk samstemthet for utvikling. Den var klar i sin dom: Vi har en svak samstemt politikk for utvikling. Det er få mekanismer som hindrer at norske interesser overstyrer globale utviklingsmål.
Hvor må debatten først og fremst komme, og hvor ligger våre dilemmaer, ifølge rapporten?
Ø Avhengigheten av inntekt fra olje og gass, og erklært støtte til å redusere klimaendringer.
Ø Å beskytte norsk jordbruk, og å øke import fra lav- og mellominntektsland.
Ø Å opprettholde norske sikkerhetsinteresser og å fremme menneskerettigheter.
Personlig vil jeg legge til behovet for norske arbeidsplasser og teknologiutvikling, og salg av norsk ammunisjon, våpen og drapsteknologi til krigssoner.
Jeg nøler ikke et sekund med å applaudere Nikolai Astrup og co for et godt revidert budsjett. Men nå må skjorteermer brettes opp, og en nødvendig, spennende og kompleks samstemthetsdebatt må komme i gang.
Vi trenger en revidert virkelighetsforståelse.