Er tiden inne for å gjøre KRLE til et ordinært skolefag?

Egentlig, juridisk sett, så skulle en tro at jeg med dette var i ferd med å slå inn en åpen låvedør. Opplæringsloven har etter rabalderet med KRL-saken slått fast at «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar». Dette er likevel ett av de elementene som er med på å bygge opp under religionsfaget i grunnskolen som et ekstraordinært fag. Som Tywin Lannister sier i Game of Trones: «Any man who must say I am the king is no true king».

Egen lovparagraf. Hvis man ser videre etter i opplæringsloven, så finner man raskt ut at det ikke finnes noen andre fag, verken i grunnskolen eller videregående skole, som har en egen lovparagraf. Det er med andre ord det eneste faget som har fått og krever politisk behandling i Stortinget før det blir endret. Og endret har det blitt. Selv har jeg som elev vært med på tre slike grunnskolefag om religion, og enda ett som lærer. Da jeg begynte i skolen i 1991, så het faget Kristendomskunnskap, før det i 1994 ble Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), så i 2005 ble det Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), og før det i 2008 endte opp som Religion, Livssyn og Etikk (RLE). Dette ble fulgt opp av endringen eller tilbakeføringen i 2015 til Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk (KRLE).

Ved siden av å være det eneste faget som krever stortingsbehandling, og det eneste faget som bytter navn oftere enn det ramler inn norske medaljer i et vinter-OL, så er religionsfaget det eneste faget hvor en finner en bestemmelse om tidsbruken i faget. Det er blitt bestemt at et av områdene i faget, kristendom, skal få rundt halvparten av tiden i faget. Uavhengig av hvor mye tid den fagutdannede pedagogen anser det som nødvendig å bruke på hvert tema for at elevene skal oppnå den ønskede og nødvendige kompetansen.