Fritaksretten krever ikke religionsutøvelse
Det er besynderlig å se at politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og jurist Hannah Atic ikke forstår fritaksparagrafen i opplæringsloven. Jeg forventer mer av kunnskapspartiet Høyre.
Jeg er i utgangspunktet enig med Hannah Atic at det er uheldig om en bruker fritaksparagrafen til å be-kjempe eller slippe ting i skoleverket som en simpelthen ikke liker. Dette vil true den religionsfriheten som fritaksparagrafen eksisterer for å sikre. Det er likevel her en snikende mistanke kommer – har Hannah Atic misforstått fritaksparagrafen i opplæringsloven?
Fritaksmulighet. Fritaks-paragrafen i opplæringsloven skal sørge for en fritaksmulighet for aktiviteter som skolen arrangerer og som kan være å regne for religionsutøvelse. Dette skal sikre at tradisjons-elementer som henger igjen fra da skolen var Den norske kirkes dåpsopplæringsarena,ikke skal være til for stor belastning for elevene uten kristent livssyn.
Dette perspektivet er likevel ikke bredt nok til å sikre foreldreretten og elevenes trosfrihet, og det er heller ikke et bredt nok perspektiv for å oppfylle lovens bokstav slik fritaksparagrafen er utformet i dag. Fritaksretten gjelder ikke bare aktiviteter som kan regnes som religionsutøvelse – den gjelder også alle aktiviteter som kan sies å gå på tvers av ens religion, livssyn eller filosofiske overbevisning eller som oppfattes støtende eller krenkende ut i fra det samme perspektivet.
Bestill abonnement her
KJØP