Når sannheten skremmer

Jeg innrømmer så gjerne at jeg synes det er vanskelig å fortelle barn at Gud velger å utrydde menneskeheten, men jeg gjør det likevel. Hvordan skal vi snakke med barna om det onde?

Publisert Sist oppdatert

I lørdagens Vårt Land ble jeg intervjuet i anledning min nye bok ­Bibelfortellinger for barn. I forlengelsen av ­intervjuet hadde avisen ­snakket med første­amanuensis ­Elisabeth Tveito Johnsen om det å ­fortelle barn de mer grusomme ­fortellingene fra Bibelen

Dette er et svært ­spennende tema: Hva skal vi fortelle våre barn, og hvor gamle bør de være? Jeg er helt enig i at vi skal være modige nok til å la ­barna våre forstå at denne ­verden ikke kun ­består av godhet, at det ­finnes ondskap, overgrep, ­maktmisbruk og så videre. Tveito ­Johnsen sier at våre barn stadig ­eksponeres for fortellinger om mennesker som dør på grunn av natur­katastrofer, terror og krig, og at vi må tørre å snakke om det. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Må være musikalske. ­Likevel må vi snakke om hvordan dette skal fortelles. Barn er ikke like. Vi foreldre må være ­musikalske i våre samtaler med ungene om denne verdens ­grusomhet. Vi bør snakke om for ­eksempel flyktning­strømmen; om hvor flyktningene kommer fra, hvorfor de må flykte, hva de opp­lever på veien – men er det ­nødvendigvis riktig å vise din fire år gamle datter et bilde av en død gutt på en strand i Hellas?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP