Verdidebatt

En irrelevant konklusjon

Menneskeverdet blir ikke noe mer virkelig av de forankringene og begrunnelsene som hittil er foreslått. Uten ankerfeste.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aksel Braanen Sterri har forsvart sorteringssamfunnet og abortlovens paragraf 2c, som tillater abort utover 12. uke ved alvorlig sykdom hos fosteret. Morten Magelssen kritiserte Sterri ved å påberope et skille mellom menneskeverd og livskvalitet, hvorpå førstnevnte er iboende og gir alle en identisk rett til liv – uavhengig av livskvalitet.

I mitt innlegg i saken hadde jeg to poeng: 1) At menneskeverd er en fiksjon, i betydningen en menneskelig konstruksjon; og 2) at dette kan implisere en vektlegging av livskvalitet i abortspørsmål ved alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom. Jeg hevder, på linje med Sterri, at kvinner som velger abort ved påvist Downs syndrom (hvilket 90 prosent gjør) kan ha god grunn til dette.

Vekket oppsikt. Dette vekket oppsikt og et mangfold av kritikk, i bemerkelsesverdig bredde. Til påstanden om menneskeverd er en fiksjon, er Odin Lysaker og Erik Lunde uenige; Sturla Stålsett er dels uenig og hevder at menneskeverdet er et «selvinnlysende mysterium».­ Kjetil Fretheim er enig, men foreslår i stedet ordet «visjon»; Bernt T. Oftestad er enig, gitt min «virkelighetsoppfatning»; Henrik Syse er enig, men engster seg for konsekvensene; og Anne Marie Røsting Strand med Siri Fuglem Berg hevder at et skille mellom «verdi» og «verd» gjør den nødvendige ontologiske jobben for dem.

For ordens skyld bør to vrang­lesinger ryddes unna. Først, KrFs Erik Lunde hevdet jeg ville «rydde unna menneskeliv med ’dårlig’ kvalitet», hvilket er en ubegripelig l­esing av mitt innlegg, siden 
det gjorde­ et eksplisitt skille mellom menneskeliv og tidlig foster. For det andre hevdes det at jeg vil ­«avskaffe» (Lunde) ­eller «overse» (Syse) menneskeverdet og at samfunn har det bedre uten. Det stemmer heller ikke – jeg hevder simpelthen at et urokkelig «menneskeverd» i noen tilfeller vil kunne lede til unødvendig lidelse, slik abortlovens paragraf 2c tar høyde for, eller komme i konflikt med vår autonomi.

Ikke virkelig av den grunn. Menneskeverd og -rettigheter er viktige prinsipper som tjener vårt samfunn godt, og dets moralske nytteverdi og viktighet kan begrunnes (slik flere av mine kritikere gjør). Allikevel gjør ikke dette menneskeverdet noe mer virkelig, og hva som blir de moralske konsekvensene er irrelevant for påstandens sannhet. Det er som jeg skulle sagt at en sykkel har to hjul, og Lunde repliserer «nei, for da risikerer vi å falle av». Det er en ignoratio elenchi: en irrelevant konklusjon.

Oftestad og andre hevder at sammenligning til pengeverdi­ ikke stemmer fordi penger kan omsettes til «mat, eien­dom, ting, og så videre», og dermed er også menneskeverd noe virkelig. Her må vi spørre oss hvorfor vi kan omsette penger til ikke-fiktive goder? Dette er fordi salgsmannen vet han kan bruke pengene han får på samme måte. Hva tror Oftestad vi får for en hundrelapp i en kultur som ikke benytter seg av penger? Ingenting, og det er poenget. Selve verdien oppstår i kraft av vår kollektive tro på den.

Forankring. Når kritikerne forsøker å argumentere for menneskeverdets virkelighet ved å «forankre» den i noe ikke-fiktivt, slik som hjernekapasitet, bevisst­het og kroppslige sårbarhet, så er de implisitt i gang med å forsterke mitt ­poeng. For å hente frem Lundes sykkel igjen: det er unødvendig å «forankre» sykkelens eksi­stens i noe annet for å vise at den eksisterer. I en kultur som verken har konsept om sykkel eller menneskeverd, ville det være enkelt å vise at den førstnevnte eksisterer, men vanskeligere å vise «eksistensen» av den andre.

Når det er sagt, bør vi bruke menneskeverdet som en sentral rettesnor for moralske vurderinger. Men vi må også tørre å tenke forbi det imaginære og se på de reelle konsekvensene i form av lidelse og velvære som følger våre valg.

Dessuten vil en nærmere titt på de foreslåtte «ankre» til menneskeverd – kognitiv kapa­sitet, bevissthet, kreative evner – avsløre at ingen av disse­
kan appliseres til et embryo ­eller tidlig foster. Så hvis kritikerne mener menneskeverdet skal ha relevans i sorterings­debatten, slik Magelssen påstår, så bør de «finne på» noe annet.

Andreas Wahl 
Blomkvist

Medisinstudent, 
forsker, 
Aalborg Universitet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt