Verdidebatt

Behov for mer jødedom i skolen

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget. Dette er feil vei å gå, ikke minst i lys av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Vi trenger mer kunnskap, ikke mindre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er svært uheldig når kunnskapene om ulike religiøse og sekulære livssyn svekkes. I en verden hvor religion fortsatt er viktig - og brukes til å legitimere både positive og negative verdier og praksiser - er det nødvendig med solide kunnskaper om ulike religioner.

Se Religionsfag uten jødedom

Nei, vi trenger ikke glansbilder og stereotypier. Vi skal ikke bare ha en smørbrødliste over de fine og flotte tingene i jødedom, kristendom og islam, og om hinduisme og buddhisme med flere. Vi trenger nettopp solid kunnskap. Det er nyansert kunnskap.

For kunnskap om jødedommen er ikke det positive speilbildet av nazistenes og antisemittenes negative stereotypier. Det handler om helheten - om jødedommen som et avgjørende element i vår kultur, grunnlaget for kristendommen, monoteismens gjennombrudd, universelle verdier osv., men også om eksklusivisme, kvinneundertrykkelse, brutale straffebestemmelser, imperialistiske holdninger - så vel som ydmykhet og humanisme.

Enda viktigere er at det er stort behov for kunnskaper for å bekjempe fordommer. Og antisemittiske holdninger florerer fortsatt. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Derfor har de utarbeidet en god handlingsplan mot antisemittisme. I den vektlegges også undervisning. Da blir det et merkelig paradoks at undervisning om jødedom svekkes i skolen.

Men skolen skal romme så mye. I dette notorisk overflødige faget KRLE er det ikke plass til alt. Nei, kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste alle alle fag - i historie, samfunnsfag og språkfagene. Da slipper vi også den apologetiske innforlivede framstillingen, glansbildet som angivelig skal gjøre elevene trygge på egen tro. Akkurat det får være foreldrenes og menighetenes oppgave.

Skolen skal gi god undervisning. Det betyr faktabasert kunnskap som er nyansert - som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien.

Jødedommen er ikke bare en hyggelig og fin religion for snille og sympatiske jøder. Jødedommen inneholder mye, på godt og vondt. Men jødedommen er i alle fall ikke det håpløse trossystem og maktmonster som antisemitter forholder seg til. For å skjønne det, må vi ha mer kunnskap om jødedommen, ikke mindre, i dagens skole.

Her bør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sende noen signaler til både utdanningsdirektorat, skoleplanutviklere og lærebokforfattere.

Lars Gule

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt