Audisme i Signo – ja, soleklart
Fra min tid i Signo har jeg liten grunn til å tro at bevisste, undertrykkende strukturer har preget stiftelsen. Likevel vil vi kunne finne audisme-spor.
Den siste uka har det stormet rundt avgangen til Signos relativt nytilsatte generalsekretær. Sterke beskyldninger om at det foregår audisme i denne stiftelsen kommer i kjølvannet av denne saken. Selv sluttet jeg i Signo for drøyt åtte år
siden, men etter å ha jobbet i lederstillinger i stiftelsen i nærmere 19 år, kjenner jeg meg klart igjen i at audisme er en realitet i Signo.
Audisme er diskriminering på grunn av hørselsstatus. Jeg oppfatter at vi kan snakke om ulike former for audisme. Én side er det som dreier seg om mer eller mindre bevisste, undertrykkende strukturer, der en hindrer døve i å få like muligheter som hørende. En annen form for audisme er den mer ubevisste, kanskje den manglende verdsettingen, den manglende forståelsen og den manglende tilretteleggingen som gjør at døve og hørende er likestilte i praksis.
Idealisme. Fra min tid i Signo har jeg liten grunn til å tro at bevisste, undertrykkende strukturer har preget stiftelsen. Om vi ser historisk på dem som har ledet og arbeidet, finner vi idealisme, folk som så tjenesten som en livsoppgave og som var glade i dem de jobbet blant.
