Den kristne humanisme

Det er verdt å merke seg flertydigheten ved begrepet ”humanist” og “humanisme”.

Publisert Sist oppdatert

Begrepene “humanist” og “humanisme” har en mangeslungen og flertydig epistemologi, i spenn mellom filosofi, teologi, demoktrati og sekularisme. I 2012 kom begrepet inn i Grunnloven som en fundamental del av vårt verdigrunnlag.Vi skal i det påfølgende følge noen tråder fra antikken til dens kristne renessanse. Som en betimelig påminnelse om vår felles “kristne kulturarv”, også for oss erklærte sekularister.

Hva er humanisme?

Det er verdt å merke seg flertydigheten ved begrepet "humanist" og "humanisme". "Humanist" betegner i sin enkleste utgave den fornyede interesse for klassisk litteratur og dannelse som sprang ut fra senmiddelalderens og Renessansens nyopprettede universiteter."Studia humanitas", studiet av det menneskelige, omfattet således studier av musikk, grammatikk, poesi, retorikk o.l., basert på antikke tekster. I midten av det 14. århundre oppstår den såkalte "klassiske" humanisme, da den florentinske poeten Francesco Petrarca, "den første humanist", systematiserer studiene av disse klassikerne, som opprinnelig især gjaldt Cicero og Vergil.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP