Den politisk korrekte godhetsmetafysikken

Uttalelsen var et svar på spørsmål fra programlederen om norsk velferd skal prioriteres over eller under mottak av flyktninger.

Hanssons uttalelse kan ses på som et forsøk på å omdefinere velferd fra noe som har med arbeid og produksjon å gjøre til noe som handler om sinnelag, til å være snill og god. Velferd blir da psykologiske egenskaper ved individer snarere enn kvantitet og kvalitet på samfunnets materielle produksjon og dets økonomiske evne. En slik oppfatning av forholdet mellom økonomi og velferd er en viktig del av den virkelighetsforståelsen som særlig preger kultur- elitene i den vestlige verden. Og det er i lys av en slik forståelse at man i det pågående ordskiftet om flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa, kan se hvordan kost-nytte-analyser blir feid til side og i stedet gjort til et moralsk spørsmål renvasket for alt ”økonomisk slagg”, som kostnader og finansiering. Bringer man samfunnskostnader, sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvenser av migrasjonstrømmen inn i ordskiftet, blir man bryskt avbrudt med at: ”Hvordan kan man snakke om penger, dette handler om menneskeliv!”

Hanssons uttalelse og velferdsoppfatning er ikke noe marginalt fenomen i Norge og den vestlige verden forøvrig, men snarere uttrykk for en tungtveiende tendens i mange politiske miljøer og i mange lag av samfunnet. Det Hansson sa, kunne like godt ha vært sagt av lederen i Venstre, SV eller KrF, og for den del, også av folk fra Ap og Høyre. Det er ikke bare politikere og hjelpeorganisasjonene som ser mer eller mindre økonomisk bekymringsløst på tilstrømmingen av migranter og flyktninger til Europa. Økonomen Victor Normann skrev nylig i Dagens Næringsliv at Norge har råd til å motta 100.000 flyktninger fra Syria. Normans og hans meningsfellers økonomiske prognoser skisseres ut fra en forståelse av en evig ekspanderende kapitalistisk økonomi og velferd som stadig beveger seg mot nye horisonter, som om Europa skulle være en nybyggerkoloni på samme vis som USA på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I vanlig politisk korrekt stil parallellfører Norman dagens immigrantstrøm med de 800.000 nordmenn som i sin tid dro til USA, noe som klart demonstrerer Normanns begrensede historiekunnskaper.