Tron Øgrim

TRON ØGRIM (27. juni 1947 - 23. mai 2007) ville fylt 68 i dag.

Og bursdag er minnedag. Her er noen av mine minner.

Skoleåret 1989/90 tok jeg artium i Elnesvågen utafor Molde. Utpå vårparten satte Teatret Vårt opp Et dukkehjem. Hele klassen dro inn til byen for å se det. I pausen la jeg merke til Tron. Jeg skjønte han var der som Klassekampens anmelder. Det var noe av det han dreiv med på den tida. Da teppet gikk ned og vi gikk ut snødde det.
Sånn kan det være i Romsdal i mai. Vi satte oss i bilene og kjørte til en litt bortgjemt pub i sentrum for å avslutte kvelden med ørlite pils. (De av oss som ikke var sjåfører.)
Jeg var først inn i lokalet. Og der, ved bordet nærmest disken sitter Tron, på vei opp av stolen for å hente halvliter nummer to. - Åssen i all verden har han kommet seg hit så kvikt, tenkte jeg, - og før lokalkjente sjåfører?
Et par dager etter kommer anmeldelsen på trykk. Og der i avisa forteller Tron også om snøen som møtte ham utafor teateret, og åssen han derfor valgte å spasere rundt i Moldes gater en god stund for virkelig å ta været
inn - sjølukta, nysnøen, alt ~
Jeg syntes det var morsomt, så jeg skrev en liten artikkel om Den kunstneriske frihet.
Men Klassekampen ville ikke ha det.
Jeg syntes det var rart. For vi har da både humor og sjølironi i denne rørsla ~