Skapelse, evolusjon og prosess-teologi

Halvar Jørgensen skriver langt og grundig om "evolusjon, ideologi og kristendom" med utgangspunkt i teologen/filosofen Conor Cunninghams bok "Darwin's pious idea." Jeg kjenner ikke Cunningham og hans bok, men jeg har i lengre tid interessert meg for forholdet mellom vitenskap og teologi, og særlig forholdet mellom skapelse og evolusjon.

Det slår meg at det Jørgensen (og Bjørn Are Davidsen) representerer en teistisk forståelse av Gud, der Gud står utenfor skaperverket og fullfører skapelsen uten å selv være påvirket av denne. Det er en slik teistisk forståelse av Gud nyateistene med Richard Dawkins i spissen angriper, og de siste årene har debatten gått mellom kristne apologeter og disse, uten at vi har kommet særlig lenger i vår forståelse av forholdet mellom vitenskapen og tro.

Jeg vil derfor starte på et annet sted, og legge debatten mellom nyateistene og apologetene død. For innen teologien finnes det en rettning som ser skapelse og evolusjon som en og samme bevegelse, og som forstår forholdet mellom Gud og skaperverk på en annen måte enn innenfor en tradisjonell teistisk forståelse. Denne rettningen kalles prosess-teologi, og den har sin bakgrunn i matematikeren Alfred North Whiteheads prosess-filosofi og hans verk "Process and Reality". Innen for teologien er har denne rettningen sin forløper i jesuitten og paleontologen Pierre Teilhard de Chardins skrifter, som først ble kjent posthumt. Charles Hartshorne og John B. Cobb regnes som de fremste prosess-teologene, og i dag fører teologer som Philip Clayton og Catherine Keller deres tanker videre.

Sentralt innenfor prosess-teologien, ligger forestillingen om skapelse som en uavbrutt prosess, skapelsen er ikke en hendelse som ble fullført en gang i urtiden, det er en prosess som pågår den dag i dag, for hvert øyeblikk. Prosess-teologiene har gjerne en panenteistisk forståelse av Gud, dvs. en forståelse der "Gud er i alt og alt er i Gud," dette må ikke forveksles med en panteisme som ganske enkelt sier at "Gud er alt og alt er Gud." Likevel er skaperverk og Gud så sammenflettet at prosess-teologien kan tale om Guds selv-åpenbaring og til en viss grad selv-tilblivelse, gjennom skapelsen. Prosess-teologien anlegger slik et prosess-perspektiv på Gud, i motsettning til innenfor en teistisk Gudsforståelse, der Gud er en statisk og uforandret størrelse.