De som skulle blitt mødre
Da min mor hadde født meg – dette var like før jul i 1977, traff hun en kvinne som var inne på samme sykehus for å ta abort. Hun kunne egentlig tenke seg barn snart, men hun hadde kjøpt seg nye slalåm-ski, så det passet litt dårlig akkurat nå.
Da min tante fødte min kusine året før, stusset hun over at flere av de unge kvinnene som var inne for aborter, tydeligvis kjente hverandre fra før. Det viste seg at det ikke var første gangen de hadde vært der samtidig - i samme ærend. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med dette: Da de skulle dra, vinket de spøkefullt til hverandre: ”Vi sees!”
På årets kvinnedag stod trimdronning Kari Jaquesson frem og gav et ansikt til dem som selv har tatt abort, og synes det er helt uproblematisk. Selv annonserte hun at hun aldri hadde angret på de to abortene hun tok tidlig i 20-årene.
For andre er abort livets tyngste avgjørelse. Et sted på Sørlandet er en traust og beskjeden eldre mann på besøk på et bedehus. Nå går han opp på talerstolen: ”Jeg har fått det for meg at det er en person her i dag som har store problemer med magen. Jeg vet ikke hva det gjelder, men hvis noen kjenner seg igjen, må de snakke med noen!” I kaffepausen kommer en kvinne bort til ham. Hun har hatt det veldig vondt i mange år etter en abort. Hun har aldri turt å snakke om det – før nå.
