De sorte fårene - tanker på en frigjøringsdag

De sorte fårene, de familiemedlemmer som ofte har følt seg som den ene sauen Jesus kontinuerlig er ute og leter etter. Det finnes mange av dem, ikke-troende sønner og døtre rundt omkring i kristen-Norge, og de etterlater seg en stemning og atmosfære som setter sitt preg på en del familietilstelninger med klassisk kristen regi.

Men er det mulig å se på den "bortkomne" som en ressurs? En person som utvider synsfeltet til resten av familien og som FRITT bidrar til samtaler som utfordrer og setter spørsmålstegn ved inngrodd(?) kristen familiedynamikk.. Eller vil et troløst familiemedlem i sin eventuelle ateistiske fremtoning, alltid være en bakenforliggende påminnelse om at kjernefamilien er underlagt destruktive krefter der djevelen står i gunstig posisjon til å dyppe pennen?

Påsken er tilbakelagt, troens bærebjelke høytid. Jeg tok del i TV-programmet "påskepreik" og lot meg fasinere av de ulike personlighetene på skjermen. Og for meg ble turen til Jerusalem severdig og troVerdig nettopp fordi alle deltakerne fikk preiketid på egne premisser, med eget livsgrunnlag som formuleringskraft og som derigjennom skapte programmets styrke.