Meninger

Tre utnevnelser – tre menn

KOMMENTAR: Vi kan nå slå fast at Kirkerådet tenker annerledes om grasrotmedvirkning og kjønnsbalanse enn den rødgrønne regjeringen gjorde.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For tredje gang fulgte Kirkerådet grasrotas råd i en bispeutnevnelse, da Olav Øygard ble utnevnt til ny biskop i Nord-Hålogaland torsdag. Som i de to foregående utnevnelsene, valgte flertallet i Kirkerådet å utnevne den kandidaten som fikk størst oppslutning i den lokale avstemningsrunden.

LES MER: Olav Øygard blir ny biskop i nord

Mens biskopene har ønsket seg to kvinner (Anne-May Grasaas i Agder og Telemark og Herborg Finnset i Nord-Hålogaland) og én mann (Jan Otto Myrseth) i løpet av den perioden Kirkerådet har hatt utnevnelsesmakten, har grasrota gått inn for Stein Reinertsen i sør, Per Arne Dahl i Tunsberg og Olav Øygard i nord.

LES MER: – Jeg kjenner meg ydmyk og litt shaky

Merkbar endring

Det er liten tvil om at bispekollegiet i Den norske kirke hadde sett annerledes ut og hatt en annen kjønnsfordeling dersom det fortsatt var regjeringen som bestemte. At det nå er «kirken selv» som utnevner biskoper er faktisk den mest merkbare endringen etter en årelang prosess med å forsøke å skille stat og kirke.

KOMMENTAR: Tre utnevnelser – tre menn

Å ta makten fra regjeringen og gi den til Kirkerådet var og er et sentralt poeng ved den fortsatt pågående prosessen med å skille stat og kirke. Alle partiene på Stortinget stilte seg bak avtalen, noen mer motvillig enn andre. Ikke minst fra regjeringspartiene Ap og Sp ble det uttrykt bekymring for hvordan kirken ville forvalte sin nyvunne makt.

LES MER: – Vi er skuffet over trenden

‘Mer konservativ’

Uroen for en smalere, «mer konservativ» kirke var så stor at Grunnloven siden mai 2012 har slått fast at Den norske kirke – et selvstendig trossamfunn der ingen trenger å være medlem dersom de selv ikke vil – «forblir Norges folkekirke».

Senterpartiet var det mest motvillige partiet da kirkeforliket ble inngått, og angeren var tydelig. Enkeltrepresentanter brøt til og med ut og stemte nei da grunnlovsendringene skulle vedtas formelt. Før den tid hadde man gått flere runder om kvaliteten på den såkalte demokratireformen, som kirken måtte gjennomføre før Stortinget våget å løsne på båndene.

Ga fra seg makt

Bak hver bispeutnevnelse ligger en omfattende, demokratisk prosess. Så langt har Kirkerådet, som sitter med all makt, valgt å la grasrotflertallet bestemme. Ingen kan si at det ikke er demokratisk, men i et nasjonalt perspektiv ser vi nå utslag som trolig får både senterpartister og andre folkekirke-entusiaster til angre på at de ga fra seg makten over Den norske kirke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger