Starten på noe nytt

TEKSTVERKSTEDET PINSEDAG: Matavfall stinker og ser ikke bra ut. Salat, potetskrell og halvspiste skiver som er kastet i den grønne posen er ekle og uten verdi. Selv om middagen for kort tid siden var et høydepunkt, er restene kastet og ubrukelige.

Men det er liv i søppelbøtta. Usynlig liv. En hær av bakterier og småkryp bryter ned alt som er kastet for å skape noe nytt. Etter noen måneder skjer det som ikke er til å forstå, men som er beviselig. Avfallet blir god jord. Den beste jorda. Den vi legger i blomsterbed og rundt ripsbusker og prydbusker fordi det er så mye næring i den. Den jorda som sørger for at det vakreste kan skje, at det blomstrer og gror der det for ikke lenge siden var snøkledd og dødt.

Livsprosjektet var over

Det var en nedbrutt gjeng som satt i frykt bak låste dører. Disiplene hadde vært vitne til at Jesus ble torturert og drept, og sorgen var stor. I kaoset som oppsto fornektet Peter at han kjente Jesus. Hva snakket de om bak de låste dørene? Kranglet de? Gråt de? Var det stille? Langt verre var det at livsprosjektet var over. De hadde fulgt Jesus i tre år. Hva skulle de gjøre nå? Hva kunne de brukes til?

Sannsynligvis var det store samtaleemnet at to av kvinnene hadde sett Jesus lys levende samme dag. Plutselig sto han midt i blant dem, kunne det være mulig? Han viste dem sårene sine og sa: «Fred være med dere.» Jesus hadde ingen anklager, men gjentok fredsbudskapet. Så pustet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»

Bærere av Guds nærvær

Selv om vi feirer pinse 50 dager etter Jesu oppstandelse, klarer ikke Johannesevangeliet å vente så lenge. Nå har det bare gått noen timer siden Jesus brøt seg ut av graven, naglemerkene var ferske og blodige. Jesus var fortsatt synlig og konkret til stede slik disiplene hadde blitt vant til. Men fra nå skulle det bli annerledes, Guds usynlige nærvær ble pustet inn i gjengen samtidig som Jesus ga dem et oppdrag: «Som Far har sendt meg sender jeg dere.»

Ingenting provoserte samtiden mer enn at Jesus tilga syndene, for dette var forbeholdt Gud. Som bærere av Guds usynlige nærvær fikk disiplene dette mandatet, og Jesus viste med all tydelighet at de ikke var ubrukelige. Livsprosjektet var ikke over selv om det hadde sett slik ut. Tvert imot, nå skulle de bli til velsignelse for andre ved å spre budskapet om den oppstandne Jesus.

Sørgende fikk trøst

Bibelteksten forteller om disiplenes nye glede, og i ettertid vet vi at det vakreste skjedde der de befant seg: Nedbrutte fikk håp og sørgende fikk trøst. Svake ble løftet opp og utstøtte fikk verdighet og en plass i fellesskapet. De mislykkede kjente seg elsket av en Gud som alltid gir en ny start, er helt nær og virker i det skjulte.

BIBELTEKSTEN: Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.

Johannes 20,19-23 (Bibel 2011)