Stålkontroll

Pietismen begynte som solidaritetsbevegelse. Etter et halvt århundre skjedde det som ofte skjer når noe lever gjennom mennesker i flokk: Det stivner som karikaturer av seg selv.

Umoralsk

Da valget falt på å ta avstand fra gambling, var det av solidaritet med de som hadde problemer: sjømenn som gikk fra sjøgaleien rett på fastlandsgaleien og spilte eller drakk bort lønna mens kone og unger gikk for lut og kaldt vann.

Det som var umoralsk, kunne bli en avhengighet, og da kjempet man mot gambling og gikk for avhold i solidaritet.

Kortspill, øl og dans

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok før man korset seg mot en enkel kortstokk. En flaske øl ble ansett som Gamle-Eriks nøkkel til sjela.

Mens man først unngikk steder hvor folk drakk – ofte i kompani med dans og musikk – ble dansen og musikken selv syndig etter hvert. Ingen husker hvorfor, men det er noe med at trommene kan rykke folk i ekstase og da åpner man opp for Sodoma og Gomorra og atter et Babylons fall.

Føler på drikkepress

Nå flimrer drikkepresset over Vårt Land. Folk kjenner på drikkepress, sier de. Spesielt kristne. Akkurat at kristne føler på drikkepress, kan jeg tro. Man må nesten ta en øl for ikke å vise at man er for kristelig.

Men ellers går samfunnet i retning nydefinering av ordet måtehold. Betydningen har endret seg til stålkontroll. Nå er det den vi dyrker når vi dyrker oss selv.

LES OGSÅ: Flere unge vil feste edru

Viljestyrke

Jeg tenker at det kan umulig være mindre drikke­press enn akkurat nå. Folk begynner jo å bli solidariske igjen. Folk praktiserer måtehold. Nachspiel foregår utenfor verden!

Der man før levde i verden som forfyllede selskapsmennesker, så er man i dag bare selskapsmennesker og da er man med.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Men hvis man er litt for glad i spriten, så spretter nesene hos de andre selskapelige til værs med et fnys, de strener forbi og tenker: «Akk for en mangel på viljestyrke! Jei skal da på pilates i morgen! Jei evner da å begrense mei!»

Full kontroll!

Det er full kontroll på alle kanter. Vi har aldri hatt mer kontroll. Perfeksjonsjaget og måteholdsjaget er så ille at det blir selve motsatsen til måtehold, fordi alle snakker om det og man føler måteholdspress. Og ramler man av, så føler man seg aldri så utenfor som akkurat da.

LES OGSÅ: Blått ja til alko-sjappe hos bonden

Nå er det verre. Nå praktiseres måtehold for egen skyld, man vil ikke drite seg ut og si noe galt. Man vil vokte eget image. Man vil være representativ og akkurat passe lystig, ikke engang sjarmerende brisen er lov. Neida, man tar maks ett glass før man går og pumper jern.

Det er totalt foraktelig å vise at man har det gøy, å le litt for høyt. Det skal summes og det skal jobbes, det er en hel jobb å være sosial!

Ser ikke veien for bare skilt

Er det rart man da velger ut sine nachspielgjester med omhyggelig omhu? Når man sitter der og 
brøler i skjærende falsk kor til alt fra Willie Nelson til Aage Samuelsen utpå morrakvisten, vil man 
da ha en måteholdsavdeling som sitter der og ­misjonerer, heller enn jubel og fryd i ens sjel (om så bare inntil man våkner utpå ettermiddagen neste dag ...)?

LES OGSÅ: Vinprofitt går til rusarbeid

Her snakker vi kontrolltyranni! Det er ikke ­engang lov til å være god lengre, for godheten kan nå tyranni! Det er så mange meninger ute og går om hva man bør og hvor grensen bør gå og hvor mye ansvar man må ta for seg selv og andre at hele samfunnet kunne ha godt av å begynne å røyke igjen!

Stress dreper snart flere enn røyken gjorde i Mad Men-miljøene på 60-tallet. Man ser ikke veien for bare skilt!

Det tar seg dårlig ut å le høyt og uhemmet! Ta deg nå sammen!