Slik vil kristne overbevise deg

Timothy Keller er en av USAs mest inn­flytelsesrike menighetsledere og forfattere. I sin siste bok vil han svare på hvordan man kan kommunisere tro i skeptisismens tidsalder.

Han siterer den britiske litteraturviteren ­Terry Eagelton, som skriver at samfunn virkelig blir 
sekulære når man ikke lenger bekjemper religion, men slutter å la seg opprøre av den. Ifølge dette er et samfunn ikke spesielt sekularisert der det fortsatt finnes rasende ateister som er fiendtlige overfor religion.

Trenger ikke Gud

Folk ser ingen mening i å ­undersøke mulige religiøse løsninger på problemene­ sine. De tror ikke folk trenger Gud som basis for mening i livet, eller for å ha et sterkt moralsk rammeverk. Eller rett og slett for å leve et lykkelig liv.

Dette er, ifølge Keller, den situasjonen vi står overfor i den vestlige verden i dag. Dette stiller nye krav til den som skal forkynne den kristne tro og lære.

Keller gir seks grunnleggende råd til den som forkynner i denne situasjonen. Og han mener den gjelder alle forkynnere. For selv om den mest utadvendte menigheten stort sett når den delen av befolkningen som er minst sekularisert, vil også disse tilhørerne i stor grad være påvirket av det kulturelle klimaet som råder i samfunnet.

Selv de mest trofaste kirkegjengere vil være påvirket av samfunnets syn på religion og kristendom­.

TRO24: Det er rett og slett for lett å tro at Gud finnes

1. Bruk et tilgjengelig og godt forklart ordforråd

Tidligere var kirkene en del av et samfunn der et kristent vokabular ikke var fullstendig fremmed for noen. Men dette har ­endret seg dramatisk. Keller­ skriver at en forkynner ikke må bruke teologiske eller kristelige­ ord om de ikke blir forklart. Han nevner at ord som eskatologi, pakt og kongedømme bare vil gjøre tilhørerne forvirret.

«Du må gi tilhørerne teologiske definisjoner i deres eget språk», skriver han. Og han trekker fram Luthers grunnlegende tese om mennesket som simul justus et peccator – samtidig rettferdig og synder – som et eksempel. Hvordan er det mulig å forklare dagens tilhørere hva dette betyr? Keller foreslår følgende setning som kan gi mening i dag: «En kristen har flere feil og er mer syndig enn du noen ganger tør å tro, og likevel mer elsket og akseptert enn du noen gang våger å håpe – samtidig.»

Det handler om å unngå evangelisk subkulturell språkbruk som er unødvendig gammel­modig, sentimental, eller rett og slett uforståelig, for den som står på utsiden. Han nevner flere ­eksempler: lunken, åndelig krigføring, frafallen, å bære frukt, å vandre med Herren.

Han påpeker at det finnes en like uforståelig og intern språkbruk blant dagens unge kristne. Dessuten skriver han at man i forkynnelsen må unngå en «vi-dem» språkbruk. Språkbruken må ikke virke distanserende eller avgrensende overfor samfunnet utenfor menigheten: «Vis at kristne ­deler et felles medlemskap i den jordiske byen, ikke bare borgerskap i himmelen.»

LES OGSÅ: «Det er på tide at staten slipper tak i kirken»

2. Bruk respekterte autoriteter for å underbygge dine påstander

Det handler om å bruke kilder som er allment akseptert blant tilhørerne. Det holder ikke å underbygge det man sier med en rekke bibelvers dersom tilhørerne i utgangspunktet stiller seg tvilende til Bibelens autoritet. Hvem er det folk flest hører på? Går det an å finne stemmer i den allmenne kulturen som hjelper en til å forstå hva Bibelen hevder?

Keller bruker spørsmålet om moralske absolutter som et eksempel. Hvordan kan man argumentere for at Bibelen har en høyere autoritet enn menneskelige meninger og lovgivning? Han henviser her til Martin Luther King jr., som i sitt «Brev fra Birmingham fengsel» siterer både Augustin og Thomas Aquinas når han argumenterer for at menneskelige lover bare er rettferdige når de samsvarer med Guds evige lov. Eksemplet til King viser at i gitte situasjoner vil man måtte strekke seg over de gitte lovene for å kunne arbeide for rettferdighet.

LES OGSÅ: – To skoleangrep hindret i Norge

3. Vis forståelse for tvil og motforestillinger

«Kristne forkynnere må vise at de husker – eller i det minste forstår – svært godt hvordan det er å ikke tro, samtidig som man holder fast ved at det er mulig å komme fram til virkelig sikkerhet om Guds virkelighet og kjærlighet.»

Keller framholder at tvil og motforestillinger alltid må omtales med forståelse og respekt. Forkynneren må vise at han eller hun virkelig har lyttet grundig til motforestillingene mot troen. Det betyr ikke at forkynneren selv skal framstå som tvilende, men at tvil og motforestillinger tas på alvor.

«Når du skriver prekenen, ha i bakhodet de motspørsmålene en skeptiker vil ha til forkynnelsen over en bestemt tekst, bruk så litt tid til å ta opp disse motspørsmålene.» Keller mener at hvis man bare overser disse motforestillingene som mange av tilhørerne kan ha til budskapet, vil mange oppleve det som sies som lite troverdig.

LES OGSÅ: Sykdommen ga skrivemani

4. Bekreft for å utfordre

Ethvert samfunn har en del grunnleggende­ ­narrativer – fortellinger – som anses som udiskutable­ og grunnleggende. Disse kan utformes i slagord som alle vil være enige i: «Alle har rett til egne meninger», «Du må være deg selv» og så ­videre. De fleste har imidlertid i liten grad reflektert over begrunnelsen for disse grunnleggende sannhetene som preger en kultur.

Keller påpeker at mange av disse grunnleggende­ narrativene bygger på en kristen forståelse av mennesket og samfunnet. Og han skriver at vi må lære å presentere de korresponderende bibelske t­emaene, lærepunktene og sannhetene på en slik måte at de sekulære, kulturelle narrativene både ­bekreftes og utfordres.

«Hver enkelt av disse narrativene omhandler noe som er delvis godt, og vi må genuint bekrefte dette. Folk vil helt riktig være fri, de vil ha rettferdighet, de vil ha et virkelig åpent og pluralistisk samfunn. Vi må imidlertid vise at det er bare gjennom Kristus disse ambisjonene virkelig kan fullbyrdes.»

Keller skriver at forkynneren må gjøre disse narrativene tydelige og synlige for tilhørerne. Deretter må han bruke Bibelen for å identifisere hva som kan bekreftes og verdsettes ved disse narrativene. Men narrativene må også utfordres, og det må vises at de slett ikke er universelle. I andre kulturer vil de ha andre narrativer. De må derfor kunne begrunnes, og ikke bare tas som selvfølgelige og selvinnlysende sannheter.

LES OGSÅ: Sammenligner Frans med Obama

5. Vis at evangeliet tilbyr løsningen for kulturens vanskelige områder

Keller mener at prekenprosessen fullføres ved å vise at kristendommen­ tilbyr svar på kulturens grunnleggende narrativer og spørsmål. Enhver kultur har sine «såre punkter» – vanskelige områder.

Evangeliet omfatter mange ­områder; tilgivelse, fellesskap, mening, tilfredshet, identitet, frihet, håp og kall. Kristen forkynnelse må finne ut av hvordan disse tingene kan artikuleres på en slik måte at de treffer kulturens vanskelige punkter.

«Forkynnere må kjenne til disse såre punktene og presse på dem med spørsmål, tilbud, illustrasjoner og eksempler, slik at anspentheten blir mer akutt og uoverenstemmelsene vanskeligere.»

Som eksempel bruker han hvordan moderne sosiologer har vist at i en moderne kultur som fremmer selvhevdelse og selvfølelse, blir spørsmålet om tilgivelse vanskelig. Evangeliet gir oss derimot den takknemligheten og ydmykheten vi trenger for å tilgi og bli tilgitt.

TRO24: Dette legger ulike mennesker i «Fader vår»

6. Et kall til å motiveres av evangeliet

Keller spør hvordan det vil være mulig å tiltale både troende og ikke-troende i samme preken. Hans svar er at deres ståsted ikke er så forskjellige som vi kanskje vil tro. For også de trofaste kirkegjengerne er formet av modernitetens narrativer.

Dette handler også om forståelsen av hva evangeliet er. Det er ikke bare et middel for å gjøre folk kristne. Det angir også måten kristne vil løse sine problemer og vokse som mennesker.

«Når forkynneren løser de kristnes problemer ved forkynnelsen av evangeliet – ikke ved å oppfordre dem til å prøve hardere men ved å lede dem til dypere tro på Jesu frelse – da blir de troende oppbygget, mens de ikke-troende hører evangeliet samtidig. Hvis du, ved hjelp av evangeliet, ukentlig løser de kristnes problemer, vil sekulære mennesker ikke bare høre det litt annerledes for hver uke og få et mer helhetlig syn på det, men de vil også se at troen på Kristus faktisk fungerer og forandrer livet.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Utfordring

For en europeisk leser vil noe av Kellers­ språkbruk og eksempler bekrefte at kulturer­ er ulike. Det er fortsatt store forskjeller fra det sekulariserte Skandinavia til det atskillig mer religiøse USA. Men forskjellene er antakelig minkende.

Utfordringen til kontekstualisering er imidlertid den samme. Eller som Keller skriver: «Det handler om å resonnere med og trosse kulturen omkring deg. Det betyr å motvirke et samfunns avguder, og samtidig respektere folk med deres håp og ambisjoner. Det betyr å uttrykke evangeliet på en måte som ikke bare er forståelig, men også overbevisende.»