Nyheter

Skolen pusher 
elever mot stupet

Noe bør strykes før elevene får stryk. De trenger 
å få igjen pusten.

Aldri før har unge hatt større press om å lykkes – og gjøre suksess. Teknologien bidrar, kjendisverden og media likeså. Men legger skolen også opp til et umenneskelig hardkjør, der det i tillegg til timer, prøver og lekser, puttes inn en drøss med andre ting? Noen opplever det slik.

Det er for mye tøys, skoleturer og forestillinger i skoletiden. Denne tiden ville jeg mye heller ha brukt på skolearbeid, skrev Vebjørn (14) i et innlegg i Aftenposten 25. oktober.

Fra 2011 til 2014 jobbet jeg som lærer på en ungdomsskole i Oslo. En uke uten noe ekstra på programmet hørte til sjeldenhetene. Det ene året, hadde alt dette utenom en tendens til å ha havne på torsdager, den eneste dagen min klasse hadde RLE. Noe som førte til at vi måtte skvise inn læren om Buddah mellom den eldre og yngre Edda.

Så kom ekskursjonen til vannverket og RLE utgår igjen. Denne gangen finnes ingen annen utvei enn å spørre om å få låne en time av naturfagslærer Berit for å få gjennomført prøven og få karaktergrunnlag.

LES OGSÅ: Religionsdebatten raser i kommentarfeltet til TV-serien Skam

Rase videre

Berit sier nei, hun har alt mistet timer til OD-dag og akedag og har samme nivå stresshormoner som meg. Det ender med speed-høring i lunsjen. Karakterene blir en blanding av bingo og kunnskap. Vi er litt fortvilet alle sammen da vi spiser brødskivene våre on the run på vei til neste time.

Aktivitetsdag, teater, ekskursjoner, sex- og samfunn, bokdager, Byen Vår, Palestina­-dag og prosjekter. Alt dette kan isolert sett være viktig og spennende, det er sunt å bryte opp, men hvor lurt og hvor hensiktsmessig er det, spesielt om man bare får skrapt på overflaten av tematikken for så å rase videre.

For dette kommer i tillegg til alle ­timene. Og leksene og øving til prøvene. For alt dette skal gjennomføres uten at det rokker ved de faglige ambisjonene. For jo visst skal de prestere på målingene. De nasjonale prøvene. Eksamensresultater. LUS og les.

Pustes i nakken

Lærere pustes i nakken av stressete rektorer som igjen pustes i nakken av rødsprengte områdedirektører som igjen må stille skolerett for toppene på pyramiden. Gambles det med elevenes helse og velvære for å gjennomføre kravene som presses nedover i alle ledd, samtidig som det tas bort verdifull tid hvor fag skal inn? Det er vanskelig å la være å dra parallellen med en hvilken som helst ­bedrift, der oppgavene blir flere, personene færre og målene forblir de samme høye.

I tillegg til det som skjer innad i skolen, opplever mange press fra foreldrene. De har store drømmer for ungene, og det som ble sett på som et uvanlig skritt tidligere, å ansette en hjelpelærer utenom skoletiden, anses nå som relativt vanlig.

LES OGSÅ: Else Breen skriver om å det å eldes i en fremmed verden

Foreldrene

Utdanningsekspert Ian Hunt uttaler i The Telegraph at hjelpelærere hyres inn som intellektuelle krykker på foreldrenes regning. Og jeg lurer, hvilke signaler sender det? I beste fall gir det motivasjon og mestringsfølelse, i verste fall en beskjed om at det du gjør på egenhånd ikke er godt nok.

Noen opplever kanskje at foreldrenes ambisjoner krasjer med egne ønsker om fremtiden. Kanskje har de med nød og neppe etter hard jobbing kommet inn på en tøff skole, uten egentlig å ha kvalifikasjonene til å holde tritt? Havner du innunder disse kategoriene er du under et konstant press til å levere gode resultater. I tillegg kommer press og forventninger fra deg selv og andre til å lykkes på andre arenaer, som fritidsaktiviteter, frivillighet og i det sosiale.

LES OGSÅ: Slik er Skams religiøse flørt

Bare barn

Så – bør noe strykes før (flere av) elevene selv får stryk? Enten karaktermessig eller helsemessig? Jeg tror elevene trenger å få igjen pusten! De er tross alt, som Vebjørn minner oss om, fortsatt bare barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter