Nyheter

Så møttes de igjen

Selv ikke morgensola fra påskedag klarte ikke å trøste Peter denne natta. Men så kom morgenen.

TEKSTVERKSTEDET 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN: Hvor hadde Peter trodd at han skulle havne, den dagen han reiste seg og fulgte Jesus? I alle fall ikke her – tilbake til start ved Tiberiassjøen.

Kanskje satt vennene der og kastet kubber på bålet mens den ene fortellingen avløste den andre? De måtte treffes og prate om Ham, om minnene. For hvem andre kunne forstå? Mens Peter stirret inn i kullilden, husket han forrige gang han hadde stirret inn i et bål. Selvsagt gledet han seg som de andre over påskedagen, men kullilden minnet ham bare om natta med svik. Var det virkelig han som hadde fornektet?

Vondt i magen

Han var ikke den eneste som fikk vondt i magen hvis han tenkte på Jesus som sto alene og gikk alene de siste timene. Hadde de virkelig sovnet? Hadde de forsvunnet inn i skyggene? Snart ble de alle sittende stille og stirre inn i glørne.

Til slutt orket Peter kanskje ikke flere tanker? «Jeg drar ut og fisker», sa han. De andre ble også med. Men den natten fikk de ingenting.

Så kom morgenen. Og han som de ikke kjente igjen, snakket utover vannet: «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» Barna mine – paidia – en muntlig, dagligdags tiltale. Og så ba han dem om å kaste ut garnet på andre siden.

Det var mennene i båten som var ekspertene. Hva tenkte de da de dro opp garnet og kastet det ut i nøyaktig det samme havet? Noen få meter unna. Og hva tenkte de da hendene deres gjenkjente den gode følelsen av liv fra sjøen? Ble gleden til stikk av redsel da de merket at garnet ble tyngre og tyngre, så tungt at de ikke klarte å dra det opp?

153 fisk nøyaktig

Var det først da at «den disippelen som Jesus hadde kjær», løftet hodet og så bort på han på stranden? «Det er Herren», sa han til Peter. Og han som for noen år siden uten et spørsmål hadde reist seg og fulgt Ham, han som hadde grepet til sverd for å beskytte Ham, han som ville kveles av anger over hvordan det hele endte, han som fremdeles kjente hjertet brant, han kastet seg i vannet. Impulskontroll var aldri Peters mest framtredende karaktertrekk.

Så sto de overfor hverandre. Mellom dem lyste kullilden. Det var over et slikt bål blikkene deres møttes forrige gang. De andre kom vassende etter med garnet på slep. Og evangelisten Johannes, som ellers bruker ordet «omtrent» når han skriver om tall, han skriver nå om 153 fisk i garnet.

I dette fjerde evangeliet har alle ting en mening. Kanskje ville han si noe om at det var 153 fiskearter i Gennesaretsjøen, og alle kom med? Det var viktig for ham å fortelle at garnet ikke revnet. Et frampek til menneskefiskere om at alle folkeslag skulle få være med? Et hint om at garnet ikke revner, at det er solid nok til å tåle alle.

BIBELTEKSTEN: Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.

Johannes 21,1-14 (Bibel 2011)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter