Oppdagelsen som gruser Gud?

Den 23. juli i år offentliggjorde NASA oppdagelsen av planeten Kepler-452b. Den befinner seg 1.400 lysår borte fra vårt solsystem og kretser rundt stjernen Kepler-452.

Det som er spesielt med akkurat denne planeten, er at den er så lik jorda at forskerne ser det som sannsynlig at det kan finnes liv på den. På NASAs nettside betegnes Kepler-452b som jordas større og eldre søskenbarn. Der heter det at astronomene er i ferd med å finne noe menneskene har drømt om i tusenvis av år: en annen jord.

Et stort problem

Nyheten førte til at Jeff ­Schweitzer, med doktorgrad i marinbiologi og bakgrunn som rådgiver i Det hvite hus, offentliggjorde en blogg på websiden til Huffington Post: «Earth 2.0: Bad News for God.»

Ifølge Schweitzer fører oppdagelsen oss et skritt nærmere ideen om at liv er vanlig i universet. Dette hevder han strider mot alt Bibelen lærer, og gir kirken et stort problem.

«Når vi oppdager at liv eksisterer, eller har eksistert, andre steder i vårt solsystem eller på en planet som kretser rundt en annen stjerne i Melkeveien, eller et planetsystem i en annen galakse, vil vi se en enorm aktivitet (fra kirkens side) for å rette ut sirkelen ved hjelp av utrolige logiske rundkast og forvrengte forsøk på rettferdiggjøring. Men ikke kjøp disse uunngåelige historiske rettelsene: livet på andre planeter er fullstendig uforenlig med religiøs tradisjon.»

Schweitzer henviser til skapelsesberetningen i 1. Mosebok, der han – ved å lese alt bokstavelig – viser at dette ikke lar seg forene med moderne vitenskap på flere områder. Han henviser også til prosessen mot Galileo, der pave Leo VIII «gjorde det helt klart at kirkens forståelse av Guds ord betød at jorda entydig er universets sentrum.»

«Uærlige teologer»

Han fortsetter: «Ingen av de 66 bøkene i Bibelen har noen henvisning til annet liv enn det som ble skapt av Gud her på jorden i den seks-dagers-perioden.»

Men selv om Schweitzer mener­ en eventuell oppdagelse av liv noe annet sted i universet vil ­underminere alle former for ­religiøs tro, forutsetter han at teologer uansett vil hevde at slikt liv er forenlig med det som står i Bibelen. Han skriver at dette vil føre til en omskriving av historien til de store religionene: «Jeg forutsier med stor sikkerhet at alle vil stå fram og si at en slik oppdagelse er fullstendig konsistent med religionens lære.»

Schweitzer vil imidlertid ikke la seg lure. Og han advarer sine lesere. For Bibelen er entydig med hensyn til skaperverket. Jorda er universets senter, mennesket ble skapt i Guds bilde, og alt liv ble skapt på seks dager. Slik er det bare, uansett hva teologer måtte hevde.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Økoteologi

Ikke uventet har kommentarene haglet inn på bloggen til Schweitzer – omtrent 2.000 bare på Huffington Post. Andre har drøftet påstandene på egne blogger, og argumenterer mot Schweitzer på teologisk eller historisk grunnlag.

Mark Lindsay, professor i historisk teologi ved University of Divinity, Australia, gir Schweitzer rett i at det antakelig er utallige planeter i universet som har muligheter for liv. Men han er uforstående­ til påstanden om at dette har noe å si for troen på Gud. Han hevder Schweitzer leser Bibelen på en for enkel måte. Spørsmålene om det finnes liv på andre planeter er rett og slett uvesentlige i den bibelske fortellingen. Naturvitenskap var ikke et fag som ble undervist på skolene i Palestina eller Babylon i bibelsk tid.

«Bibelen er ganske enkelt uinteressert i «kanskjene» og «hva-hvis-spørsmålene» i astrofysisk abstraksjon. Derimot gir Bibelen i sin helhet en narrativ ramme for forståelsen for hvordan dette folket forholder seg til Gud.»

Dessuten hevder Lindsay at nåtidens økoteologi allerede har underminert det antroposentriske og geosentriske tyngdepunktet i tradisjonell teologi. Spørsmålet om det finnes liv i andre deler av universet, hevder han, er bare en forlengelse av denne diskusjonen.

Fundamentalistisk lesning

Benjamin L. Corey, amerikansk missiolog, blogger og forfatter, er spørrende til Schweitzers konklusjoner: «Oppdagelser som dette er umåtelig spennende, men er de dårlige nyheter for Gud? Forutsier de religionenes slutt?»

Også for Corey er Schweitzers lesning av skapelsesberetningen et hovedproblem. For han forutsetter at teksten skal leses slik fundamentalistene gjør det, til tross for at de aller fleste kristne leser tekstene annerledes: «Hvis jeg forstår hans argumentasjon rett, virker det som om han sier følgende: Hvis utenomjordisk liv eksisterer, uten å være nevnt i skapelsespoesien, er en slik skapelsesforestilling (a) faktisk feilaktig eller (b) inneholder en utelatelse som beviser at den ikke er inspirert av Gud.»

Han mener det er en argumentasjonens ironi at ateister og fundamentalister ofte insisterer på å lese Bibelen på samme måte, samtidig synes begge parter at de andre er dumme som gjør det slik. Og dette er akkurat det han mener Schweitzer gjør: Han tar en fundamentalistisk posisjon overfor 1. Mosebok, og argumenterer for at den ville falle sammen i møte med en vitenskapelig oppdagelse av utenomjordisk liv.

Corey mener Schweitzer dermed feilaktig presser moderne forutsetninger ned over en eldgammel tekst, og vil ha den til å besvare moderne spørsmål. Men teksten besvarer sin tids spørsmål. Og det er på disse premissene den må leses.

«Vår religion vil bare falle fra hverandre dersom du deler Schweitzers forutsetninger: at skapelsesberetningen er en sann beretning om skapelsen, og at hvis noe er utelatt, er beretningen feil. Jeg vet ikke om mange som faktisk står for en slik posisjon, så jeg ser for meg at religionens sammenbrudd vil bli relativt lite.»

Bristende logikk

Norman L. Geisler – en konservativ kristen apologet med doktorgrad i filosofi – angriper i sin blogg Schweitzer for bristende logikk: «Logisk sett er det ingen motsetning mellom disse to premissene: (1) Det finnes liv i det ytre rom, og (2) Gud eksisterer. Begge er mulige. Faktisk er det slik at dersom Gud eksisterer og skapte universet, da gir det mening at de to er kompatible.»

Han skriver at Schweitzer også bommer logisk når han hevder at troende må mene at det ikke kan være liv andre steder i universet siden ingenting er nevnt om dette i 1. Mosebok eller i resten av Bibelen. Dette mener han er en feilslutning som kalles Argumentum ad Ignorantiam (argument fra uvitenhet). For som han skriver: «Ut av ingenting, kan intet bevises.»

Geisler ironiserer også over Schweitzers faglige bakgrunn: «Hvor kvalifisert Schweitzer enn er i marinbiologi, kommer han alvorlig til kort i teologi.»

«Historisk kunnskapsløshet.»

Bjørn Are Davidsen tar et omfattende oppgjør med Schweitzer på sin blogg.

Davidsen viser at troen på 
muligheten for liv i verdensrommet er gammel innen teologien. Det vil derfor ikke være snakk om at kirken endrer sin teologi 
i møte med ny kunnskap. Han skriver at diskusjonen om liv på andre planeter ikke oppsto på 1900-tallet. Den fantes hos teologer og naturfilosofer allerede i middelalderen. Mye av bakgrunnen var den massive autoriteten som da ble tillagt Aristoteles.

«For å understreke at Gud ikke var underlagt filosofer, ble det på pavens oppfordring i 1277 ved universitetet i Paris (der den store debatten foregikk) laget en liste over punkter som var fordømte, fordi de begrenset Guds allmakt. Blant disse var påstanden om at Gud ikke kunne lage mange verdener. Kirkens bekymring var altså ikke at noen ville oppdage liv på andre planeter. Tvert imot regnet man det som kjettersk å hevde at det ikke kunne eksistere andre verdener.»

Davidsen skriver at dette la grunnlaget for en lang diskusjon om livet på andre planeter - og hva slags forhold disse vesenene hadde til Gud, enten de lignet mest på engler eller esler.

Fransiskaneren William Vorilong (1390-1463) var opptatt av om Jesus trengte å frelse mennesker på andre planeter. Konklusjonen var enkel og logisk: Det var unødvendig siden de ikke stammet fra Adam. «Tilsvarende tanker ble uttrykt gjennom århundrene, både før og etter at man innså at jorden ikke var i sentrum av universet. Hva Bibelen sa om liv på jorden, hadde ingen betydning for spørsmålet om det utenomjordiske. Kepler skapte ingen sensasjon da han i 1610 mente det var liv på månen, Saturn og Jupiter.»

Men er det slik at oppdagelsen av denne planeten er dårlig nytt for Gud? Davidsen antyder at det heller er dårlig nytt for ateister at slike innlegg avslører et såpass lavt kunnskapsnivå om teologi og historie.

Normann L. Geisler konkluderer med noe av det samme i sin blogg. «Kepler-452b er ikke dårlig nytt for Gud», skriver han, «det er gode nyheter om Gud. Det viser bare at universet er skapt for livets skyld, og er ikke bare «bortkastet rom», slik Carl Sagan har uttrykt det.