Nyheter

Noen må si det

Den allmenne moralen står uten argumenter i møte med fosterreduksjon og arvehygiene. 
Teologene tier.

Det pågår en debatt om fosterreduksjon, eller tvillingabort. Lovavdelingen i Helsedepartementet la i februar fram sin fortolkning av abortloven. Den slår fast at abort av ett eller flere fostre ved flerlinge-svangerskap er lovlig.

Tvillingabort er et hardt slag mot den moralske magefølelsen

Åpningen for tvillingabort var et hardt slag mot den moralske magefølelsen, også hos mange av oss som er for retten til selvbestemt abort. Fortolkningen av lovverket stemmer ikke overens med den allmenne rettsfølelse. Det føles galt. Problemet er bare: Dersom man først har sagt at abort kan være gangbart, hvorfor skulle tvillingabort være annerledes? Dersom vi aksepterer abortloven, må vi også akseptere selektiv abort. Det er helt logisk.

En annen debatt oppstod etter at filosof Ole Martin Moen nylig foreslo en mild form for eugenikk. Staten bør betale kvinner for å få barn med intelligente menn. Det vil øke intelligensen i befolkningen, og dermed gi oss et bedre samfunn. Moen får nok ikke gjennomslag med det første. Men hvorfor? Hvis vi mener han tar feil, må vi finne argumentasjonen bak forskrekkelsen.

ANE BAMLE TJELLAUG: «Sorry gutt, men vi må snakke om mensen»

Har vi den etiske beredskapen?

For meg er ikke debattene rundt abort eller ­arvehygiene betente fordi de rokker ved kjernefamilien. Men med det ubehaget debattene vekker er det likevel verdt å stoppe opp ved. Mennesket og samfunnet har medisinske og biologiske redskaper til å gjøre ting vi ikke tidligere hadde makt til. Har vi den etiske beredskapen også?

Jeg famler – vi famler – i møte med problemstillingene. Jeg vet godt hva jeg mener, men jeg mangler god argumentasjon til å legge vekt på den intuitive opplevelsen av rett og galt. Resultatet blir at vi trekker oss tilbake fra den offentlige debatten, og heller lager regler for oss selv: «Jeg ville aldri abortert en tvilling, men jeg setter meg ikke til doms over dem som gjør det.» Men når normene kun er individuelle, slutter vi også å tenke om etikk som noe som angår fellesskapet. Vi slutter å hjelpe hverandre med å finne gode måter å leve på.

LARS GILBERG: «Å miste en gammel venn er også å miste en del av seg selv»

En moral utover rettigheter, politikk, rasjonalitet

Kristen etikk er ikke lenger selvsagt grunnlag for offentlig debatt, men blitt erstattet av andre fellesverdier. Nå brukes menneskerettighetene som argumentasjon. Det er bra. Men i noen spørsmål finnes et behov for noe mer, noe som utilitarisme, demokrati og likestilling ikke kan gi. Vi trenger å snakke om moralske spørsmål på en måte som tar høyde for livet slik det framstår forbi rettighetene, politikken og rasjonaliteten.

Prester i Norge har en brokete historie med abortsaken. Dagens teologer kvier seg for debattene, i frykt for å gjenta historien. Likevel er det åpenbart at vi kunne brakt noe verdifullt inn i den allmenne samtalen om reproduktiv etikk. Vårt verdensbilde forankrer menneskets verdi i noe helt annet enn samfunnsnytte eller det å være ønsket av dem som unnfanget det. Menneskelivet kan ikke reduseres til hva som regnes som formålstjenelig av den vordende mor, far eller virkelighetsfjerne filosof. Noen må si det. Vi må si det.

ALF GJØSUND: «Spøkelset i abortdebatten»

De stille mellom liberalister og mørkemenn

Vi er verken liberalister eller mørkemenn. Men mellom de to grøftekantene, fri flyt av selvbestemt, selektiv, reduserende eller juridisk abort på den ene sida, og antifeministisk familiefundamentalisme på den andre, der stilner vi. La oss ikke det.

La oss heller prøve å famle oss fram til noen ord om dette menneskelivet, noen ord som kan bære sårbarheten til både barnet og foreldrene. La oss være de øynene som kan se kompleksiteten, men likevel ikke miste av syne den himmelen som hviler over ethvert hode, de fingre som har talt hvert menneskes hårstrå.

Verden trenger våre ord om dette.

Åste Dokka er seniorrådgiver for Bispemøtet i Den norske kirke og spaltist i Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter