For oss som har vært opptatt av asyl- og flyktningspørsmål i en årrekke, er det fantastisk at våre masete og sære meninger nå er blitt allemannseie. Syrere er blitt det nye Yr. Vi snakker om syriske flyktninger med fremmede slik vi småprater om været: Alle har en mening om det, og vi tar for gitt at den andre liker varme bedre enn kulde.
LES OGSÅ: Frp snur - Norge tar imot Europa-flyktninger
Det er ikke nytt at folk flest tar ansvar for mennesker på flukt når myndighetene svikter. Flyktninger med dramatiske historier har kommet til Norge i en årrekke. De er blitt utsatt for urettferdig behandling av norske utlendingsmyndigheter like lenge. Derfor har lokale grupper engasjert seg. Det har bare ikke vært så svært og nasjonalt før.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Mødre er blitt skilt fra småbarn, fedre tvangssendt bort fra familien. Unger blir hentet i nattens mulm og mørke av norsk politi og sendt til land de aldri har vært i. Og så videre. Norsk asylpolitikk pågår. Derfor, at norske myndigheter i dag ikke følger et minstemål av standard når den enorme mengden flyktninger nå smugler seg selv gjennom Europa, kan ikke sies å overraske voldsomt.
«Sunn fornuft» på 2000-tallet har vært å være streng først, dernest rettferdig – kanskje. Det var endog Arbeiderpartiets inkluderings-minister Bjarne Håkon Hanssen som lanserte klassikeren «retur, retur, retur» om papirløse innvandrere.
SE VÅRT OVERSIKTSKART: Her kan du hjelpe – og legg til egne tiltak
Myndighetene lener seg i dag behagelig på frivillig omsorg fra folk flest. Men mennesker på flukt kan ikke leve på snillhet alene. De må ha rettigheter: arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, studiemuligheter og en skikkelig bolig. Dette kan bare staten gi, og stater gir sjelden noe uten at det kommer krav først.
Grupper som Refugees Welcome to Norway bør bruke makten de faktisk har og våge å tenke politikk. For å sette det på spissen: Det hjelper lite med suppe og dunjakke hvis du ikke får se kona di igjen.
Linn Stalsberg er journalist og forfatter