Spaltist

Jeg er svært glad i det som kalles åndelig litteratur. Det er en type tekster som trekker frem bestemte sider ved troslivet og viser hvordan det er mulig å vokse og modnes som kristen. Jeg har utallige slike bøker hjemme. De har uten tvil hjulpet meg i mitt bønneliv, men også i tider hvor det ikke var så lett å tro.

Likevel har jeg i det siste lurt på om ikke det personlige perspektivet dominerer for mye i slike bøker. Jeg merker at bevegelsen og betoningen mot det indre, og forventningen om personlig vekst og modning, har noen skyggesider. En altfor stor vekt på det indre bærer nemlig i seg kimen til selvdyrkelse.

LES MER: «Han viste meg viktigheten av å gjøre korsets tegn»

Privatisering