Nyheter

Man må puste inn for å kunne puste ut

Den som ber trenger aldri å miste motet.

TEKSTVERKSTEDET 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN: Da Nordnorsk Symfoniorkester hadde sin første opptreden i 2009 valgte de å starte konserten med komposisjonen 4.33 av John Cage. Verket består av stillhet, ingenting annet.

Orkesteret satt klar på en utescene i Bodø sentrum og dirigenten bukket til et stort publikum. Så snudde han seg mot musikerne og løftet taktstokken. Orkesteret ble sittende med instrumentene i fanget, det eneste som kunne høres var summing fra byen, vind og måker som fløy forbi. Ellers var det stille. Etter tre satser fordelt på 4 minutter og 33 sekunder snudde dirigenten seg tilbake til publikum, bukket og tok imot applaus.

Lederen i orkesteret forklarte senere hvorfor de gjorde dette: «Vi måtte trekke pusten før orkesteret kunne begynne å leve. Vi behøvde ikke prestere noe, men pustet inn 4.33, stillheten og roen. Deretter kunne vi leve, og puste ut de vakre tonene til Grieg og Sibelius.»

Desperasjon og dårlig samvittighet

Jesus fortalte en lignelse om en enke som stadig gikk til en ond dommer og krevde sin rett mot en motpart. Hun ga seg ikke, og til slutt ga dommeren etter for det hun ville ha. Mange har brukt denne teksten som motivasjon til å være utholdende i bønn til Gud. Mens andre sammenligner seg med enken og får dårlig samvittighet for sitt bønneliv. Er det større sannsynlighet for at bønnen blir besvart bare man ber lenge nok?

Mange ber hele livet om helbredelser eller at venner og familie skal bli frelst uten at det skjer. Også Bibelen inneholder mange rop fra desperate mennesker som har bedt til Gud hele livet uten å få det svaret de håpet på. I Salme 100 står det: «Hvorfor, Herre, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?»

Puste inn og være stille

Jesus gir ingen garanti for at den som ber mest skal få mest, eller at mirakler skal skje når vi ber. Det Jesus garanterer, er at Gud bryr seg uendelig mye mer om hver og en av oss, enn den som av plikt eller uvilje kommer oss i møte når vi maser.

Og når evangelisten Lukas sier at dette er en lignelse om at vi alltid skal be og ikke miste motet, er det ikke fordi Gud vil gi oss alle jordiske ting vi ber om. Gud vil gi noe større: Seg selv. Bønn handler ikke om prestasjon, men relasjon. Bønn er å gi alt som befinner seg i våre hjerter til Gud, og få Guds hjerte tilbake.

Bønn er å puste inn, være stille. Bønn er å ikke behøve å prestere noe, men i stillheten hente nye krefter og nytt mot, og finne håp og trøst i vanskelige situasjoner. Gjennom bønn skapes nytt liv, slik at selv den mest nedbrutte har noe vakkert fra Gud å puste ut. Håp. Glede. Godhet. Den som ber trenger aldri å miste motet.

BIBELTEKSTEN: Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: 'Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.' Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.'» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Lukas 18,1-8 (Bibel 2011)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter